Familieorientert oppfølging av for tidlig fødte barn

Tordis Ustad, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF, ph-d., jobber til daglig ved Kvinne barn senteret, en tverrfaglig klinikk for klinisk servicefunksjoner, på St. Olavs hospital Trondheim Universitetssykehus. For de fleste av barnefysioterapeutene er hun nok også godt kjent som kursholder på mange av NFFs kurs i fysioterapi for barn og unge.

Tordis Ustad med flere gjorde en studie på fysioterapi til for tidlig fødte barn i 2016. Doktorgradsavhandlingen ble publisert i Fysioterapeuten 9-2017 og kan leses i e-bladet Fysioterapeuten 9-2017.

Doktorgradsavhandlingen

Ved å jobbe i et stimulerende faglig miljø og med en leder som tilrettelegger for utvikling, kunne Tordis delta på en studie i 2010 som hun siden har skrevet sin doktorgardavhanling på. I studien gjennomførte de et foreldre administrert fysioterapi intervensjonsprogram for en gruppe for tidlig fødte barn. Alle deltakerne var født i eller før 32. svangerskapsuke og det var foreldre, under veiledning av fysioterapeut, som gjennomførte tiltakene. Det var spennende å se hvordan resultatene skilte seg fra de som fikk intervensjon og de som var i kontrollgruppen, hvor det etter tre uker viste en liten men tydelig forskjell i endring i motorisk funksjon hos barna som mottok intervensjon.

Familieorientert fysioterapeutisk veiledning - barnet er i utvikling

Tordis har fokus på hvordan det jobbes familieorientert innen fysioterapi feltet. Er det å fortelle foreldre hva de skal gjøre, eller er det å starte der foreldrene er og møte deres utfordringer? Setter vi felles mål? Hva er det vi egentlig gjør? Tordis oppfordrer til at det settes av tid til å reflektere og være litt kritiske til hva vi gjør. Det å bli foreldre til et barn født i uke 24 og som ligger i en lukket kuvøse på en avdeling der alle andre enn de selv er eksperter på barnet, kan virke svært fremmedgjørende for foreldrene. Når barnet har blitt medisinsk stabilt vil fysioterapeuten kunne vise hvordan barnet kan håndteres med tanke på å fremme den motoriske utviklingen. Å trygge foreldrene og å jobbe sammen rundt barnet er en god start. Det bør legges vekt på at det ikke skal være passiv håndtering, men barnet skal være delaktig i aktiviteten. Barnet må derfor være i en «state» hvor det er mottakelig for stimuli. Fysioterapeutene vurdere barnets ressurser motorisk og vurderer når og hvordan en kan intervenere. En baby håndteres i alt stell og samvær med foreldrene, og fysioterapeutene skal vite hvordan hendene brukes for å få frem ønsket aktivitet. Ved å analysere det som skjer i situasjonen, utforske og undersøke, endre og fasilitere, hva er det som fungerer og ikke, og innlemme foreldrene i dette er det som er en familieorientert veiledning. Vise det som fungerer, og dersom det ikke fungerer er det kanskje bare en liten endring i hvordan en holder barnet som skal til for å skape ønsket aktivitet. Barnet er i utvikling, målet er at barnet skal klare å mestre bevegelse på egenhånd, uten støtte fra foreldrenes hender.

Hvordan legger man så tilrette for de minste barna som har lite egne muligheter for bevegelse?

For et barn som født før termin alder, vil intervensjonen foregå på et fang eller på stellebordet. Fysioterapeuten og foreldrene kan få barnet til å delta på mange ulike måter. Hvordan vi bruker hendene våre kan være med på å hjelpe barnet til å bli aktivt selv. Ved for eksempel en en stillingsendring, vent å se om barnet deltar aktivt på deler av en tyngdeoverføring. I starten er det ansiktet til den voksne som er det mest stimulerende for barnet, etterhvert kan det legges til rette med bruk leker mv. Det er igjen viktig å involvere foreldrene i tiltakene. Vi kan se når barnet for eksempel jobber aktivt for å holde hodet i midtstilling. Både våre stemmer og blikket brukes for å skape samspill og til å hjelpe barnet til å være i en stilling. Foreldre velger tidspunkt når barnet er opplagt for aktiviteter og vil kunne bidra til at det blir en viss mengde i løpet av en dag. Fysioterapeuten kan sammen med foreldrene tenke i et 24 timers perspektiv, og utforske sammen med familien når det er mulig få til gode læringsaktiviteter for barnet.

Tilbake til studien som inngikk phd arbeidet. Hvordan har det gått med de premature barna som fikk intervensjon? Tordis forteller at de er i ferd med å publiseres en artikkel på effekt av den tidlige intervensjonen når barna er 2 år korrigert alder. Ved 3 måneder korrigert alder hadde forskjellen mellom intervensjon og kontrollgruppen blitt noe utvisket. Foreldrene hadde ført protokoll på hvor mye som ble gjort av tiltak. Når dataene ble analyserte nærmere så en fortsatt en forskjell mellom intervensjon og kontroll gruppa for de barna som hadde fått anbefalte mengden intervensjon. Dette viser at mengde intervensjon er viktig, hva vi gjør og hvor ofte.

Fokus på evidensbasert forskning og tiltak innen fysioterapifaget

Tordis forteller at hun er opptatt av fysioterapifaget og muligheten for å dokumentere effekt av tiltakene som gjøres. Tordis forteller at hun jobber i et stimulerende arbeidsmiljø med fokus på forskning, og at det i stor grad har påvirket hennes interesse for fagutvikling og forskning. Hun oppfordrer alle fysioterapeuter til å jobbe både forskningsbasert og erfaringsbasert. Vi kan med fordel bli flinkere til å benytte oss av forskningsartikler sier hun. Selv om mye av forskningen kan være rettet mot spesifikke diagnoser, er det mye som har en overføringsverdi. Det er vanskelig å få til noe standardisert da mange av tiltakene må være individrettet.

Tordis kommer med en klar oppfordring til alle fysioterapeuter om å lese mer forskning og være nysgjerrig på faget vårt. Bygg på det som andre gjør som kan være nyttig.

I Fysioterapeuten 6/202 var fysioterapeuters bruk av evidensbasert forskning tematisert, samt hvordan forskningen i større grad bør gjøres tilgjengelig for leserne. Er behandlingen fysioterapeuter gir god nok og er den evidensbasert?

De senere årene har det kommet mange kurstilbud til barne- og ungdomsfysioterapeutene og nytt av dette året er høstens fordypningskurs i “ Møt meg. Støtt meg. Barns psykososiale utvikling 0-6 år” med Tordis Ustad som kursholder sammen med Ingunn Høgås.

Avslutningsvis kommer Tordis med noen anbefalinger til artikler. Det er publisert en oversiktsartikkel, i 2020, på motorisk utkomme på personer > 5 år, som er født premature, men som ikke har en CP diagnose. Den viser at mange av disse barna fortsetter å streve motorisk.

Det er når barnet er ungt at hjernens plastisitet er størst og muligheten for å påvirke til en best mulig utvikling er størst. Videre så vil det å jobbe familiesentrert kunne bidra til best mulig læringsarena for barnet.

Lyst til å lese mer?

Morgan C, Fetters L, Adde L, et al. Early Intervention for Children Aged 0 to 2 Years With or at High Risk of Cerebral Palsy: International Clinical Practice Guideline Based on Systematic Reviews. JAMA Pediatr 2021.

Ziegler SA, Hadders-Algra M. Coaching approaches in early intervention and paediatric rehabilitation. Dev Med Child Neurol 2020; 62(5): 569-74.

En bedre start for sårbare premature, institutt for tverrfaglig tilnærming: http://www.eismart.co.uk