Faglig innlegg
Hva ønsker foreldre fra helsepersonell? Svarene kan gi oss en ny versjon av MPOC.
Familiesentrerte tjenester er noe de fleste av oss kan enes om at er bra. Men hvor gode er vi egentlig på å yte slike tjenester? Og klarer vi å måle hvor familiesentrerte tjenestene våre er?
Foreldres erfaringer
Familiesentrerte tjenester er noe de fleste av oss kan
enes om at er bra. Men hvor gode er vi egentlig på å yte slike tjenester? Og
klarer vi å måle hvor familiesentrerte tjenestene våre er? Dette er spørsmål
det arbeides med hos et kanadisk forskningsteam for tiden (Poziniak et al.,
2023). De har nettopp gitt ut en artikkel basert på fokusgruppeintervjuer med
foreldre som forteller om sine erfaringer med helsetjenester til barna sine.
Temaer fra denne forskningen fremstår som svært relevante også i en norsk
kontekst, og kan bidra til at vi endrer måten å kartlegge våre tjenester på
fremover.
En familiesentrert tilnærming beskrives som et politisk og faglig ideal ved utforming av tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske helsetilstander, også i Norge (Østensjø, 2017). En slik tilnærming innebærer blant annet at foreldrene anerkjennes som eksperter på sitt eget barn, at hver familie behandles som unik, og at familiens fungering anses som viktig for barnets muligheter for vekst og utvikling. Familiesentrerte tjenester handler ikke bare om hva slags tjenester familiene tilbys, men også om hvordan foreldrene møtes av helsepersonell og andre. Det er beskrevet at familiesentrert tjenesteyting innbefatter to helt sentrale komponenter; en relasjonell komponent, som handler om at familier møtes med respekt og empati, og en deltakende komponent, som handler om hvordan tjenesteytere og foreldre arbeider sammen om å finne gode løsninger for barnet og familien (Dunst & Triviette, 2009).
MPOC-verktøyet
Measure of Processes of Care (MPOC) er et verktøy for kartlegging av foreldres opplevelse av familiesentrering i de tjenester de mottar, og har vært benyttet både i forskning og i klinisk praksis i en årrekke (Cunningham & Rosenbaum, 2014). I den nye artikkelen til det kanadiske forskerteamet blir det imidlertid stilt spørsmål ved om MPOC i sin nåværende form har en «takeffekt» (det vil si at skårene innenfor noen områder er så høye at det blir vanskelig å identifisere forskjeller eller endring over tid), og om det er viktige områder ved tjenesteytingen som ikke fanges opp per i dag (Pozniak et al., 2023). Som en del av arbeidet rettet mot å lage en ny og bedre versjon av MPOC, har forskerne gjennomført fokusgruppeintervjuer med foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser som mottar helsetjenester. I disse intervjuene fremkommer noen positive opplevelser med tjenestene, hvilket indikerer gode praksiser, men det trekkes også frem en rekke negative erfaringer som foreldrene sitter igjen med etter møter med helsetjenestene. Disse erfaringene gir viktig kunnskap om hva som oppleves som viktig for foreldrene, hvilket igjen vil kunne gi retning for hvordan vi kan yte bedre tjenester, samt måle hvor godt vi lykkes med å tilby familiesentrerte tjenester.
Av positive opplevelser trekker foreldre blant annet frem det at tjenesteytere tar seg tid til å småprate med familiemedlemmer fremfor kun å gå «rett på sak», det at fagpersoner stiller godt forberedt til møter, og det at avtaler tilpasses familiens situasjon. Foreldrenes mer negative opplevelser handler blant annet om følelsen av at barnet ses på som et medisinsk tilfelle mer enn som et «helt» barn, at familiens totalsituasjon ikke tas tilstrekkelig hensyn til i planlegging og gjennomføring av tiltak, og at tjenesteytere har antakelser om familiene som ikke nødvendigvis stemmer (for eksempel basert på sosioøkonomisk bakgrunn, utdanning og etnisitet). Videre ønsker foreldrene god informasjon om tilbud som kan være aktuelle for barnet sitt, de setter pris på helsepersonell som tør å «tenke utenfor boksen», de ønsker mer praktisk hjelp, og de ønsker at tjenester og møtetidspunkter skal være mer fleksible og tilpasset familiens helhetlige situasjon. Det fremkommer i forskningen at den opplevde kvaliteten på tjenestene ikke bare handler om hvordan enkeltpersoner forholder seg til familiene, men også om hvordan de organisatoriske forholdene legger til rette for en fleksibel og familiesentrert tilnærming i tjenesteytingen (Poziniak et al., 2023).
For flere detaljer fra forskningen anbefales det å lese
artikkelen i fulltekst. Kanskje den kan være aktuell å diskutere på et fagmøte
på jobben i høst?
Referanser:
Cunningham, B. J., & Rosenbaum, P. L. (2014). Measure of processes of care: a review of 20 years of research. Developmental medicine and child neurology, 56(5), 445–452. https://doi.org/10.1111/dmcn.12347
Dunst, C. & Trivette, C. (2009). Capacity-Building Family-Systems Intervention Practices. Journal of Family Social Work. 12. 119-143. 10.1080/10522150802713322.
Pozniak, K., King, G., Chambers, E., Martens, R., Earl, S., Kraus de Camargo, O., McCauley, D., Teplicky, R., & Rosenbaum, P. (2023). What do parents want from healthcare services? Reports of parents' experiences with pediatric service delivery for their children with disabilities. Disability and rehabilitation, 1–14. Advance online publication. https://doi.org/10.1080/09638288.2023.2229733
Østensjø, S. (2017). Familiesentrerte tjenester for barn med funksjonsnedsettelser – fra ideal til konkrete praksiser. Fysioterapeuten 9/2017. https://www.fysioterapeuten.no/fagfellevurdert-funksjonsnedsettelser/familiesentrerte-tjenester-for-barn-med-funksjonsnedsettelser--fra-ideal-til-konkrete-praksiser/124904
