Fysioterapikongressen 25: Sherbornes bevegelsessystem

På fysioterapikongressen 2025 vil det være flere relevante poster på programmet for barne- og ungdomsfysioterapeuter. Torsdag 7. mars arrangeres det blant annet workshops om Sherbornes bevegelsessystem. Vi i redaksjonen ble nysgjerrige på dette temaet, og tok derfor kontakt med Sherborneforeningen Norge ved fysioterapeut og førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet Unni Vågstøl.

Sherbornes bevegelsessystem står på programmet for workshops den første dagen av fysioterapikongressen 2025. Hvordan vil dere i Sherborneforeningen beskrive denne tilnærmingen for oss som ikke kjenner så godt til den fra før?

Veronica Sherborne, som er opphavet til det vi i dag kaller Sherborne Developmental Movement (SDM), var kroppsøvingslærer og fysioterapeut i England. Hun utviklet sin egen tilnærming til opplæring i bevegelse, basert på Rudolf Labans bevegelsesanalyse. Hennes undervisningsstil bygger på grundig observasjon av hvordan barn naturlig leker og beveger seg. Sentralt i hennes tilnærming er det å oppmerksomt lytte til kroppen for å lære. Det handler om «utforskende bevegelser» i stedet for «øvelser».

Sherborne baserte sin hovedfilosofi på at alle barn har to basale behov; de må føle seg hjemme i egen kropp og derigjennom oppnå kroppsbeherskelse, og de må være i stand til å knytte kontakter (Sherborne, 2001). Å være hjemme i sin egen kropp henger sammen med å kunne skape relasjon og oppleve aksept.

Det er viktig å definere SDM som en tilnærming, og ikke som en metode. Dette baserer vi på at det er stort rom for både individualisering og kreativitet. Det er bevegelseserfaring som er det sentrale fenomenet det arbeides med, med fokus på å gi alle, uavhengig av funksjonsnivå, en utvidet og variert bevegelseserfaring. I dette ligger det også at vi forstår bevegelse som et redskap for kommunikasjon og det å utvikle evne til sosial kontakt. Kroppen skaper opplevelse og uttrykker både intensjon og mening. Altså står SDM i en kroppsfilosofisk tradisjon som overskrider kropp/sjel dualismen.

Veronica Sherborne arbeidet etter ideen om at bevegelse og kroppslig erfaring fører til generell utvikling, motorisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Systemet/tilnærmingen bygger på kunnskap om normalmotoriskutvikling og ideen om at alle skal få mulighetene til å nå sitt potensial, ikke bli «normale». Til forskjell fra grunnlaget i kroppsøvingsfaget forsøker SDM som tilnærming å redusere konkurranseaspektet i lek og kroppslig samvær.

SDM er en tverrfaglig tilnærming der de ulike gruppene av omsorgspersoner, terapeuter, pedagoger og pårørende kan arbeide mot samme mål med en felles forståelse. SDM er ikke opptatt av perfekt koordinert bevegelse og normalisering. Hovedfokus er på å skape situasjoner som oppfordrer til deltakelse, fokusert oppmerksomhet og optimal bevegelse (Thornquist, 2012). Forandring i SDM oppnås hovedsakelig som kroppslig mestring, og utvikles gjennom lek og deltakelse i varierte aktiviteter (Thornquist, 2012). Mengde, variasjon og varighet i bevegelseserfaring er grunnleggende for alle menneskers utvikling, og spesielt for dem med særskilte behov. SDM er en tilnærming som er velegnet også for mennesker med liten bevegelseserfaring, samtidig som den er relevant for videreutvikling av funksjon på alle nivå.

Sherbornes bevegelsessystem ble utviklet for flere tiår siden. På hvilken måte tenker dere at tilnærmingen fremdeles er aktuell og relevant å lære seg for dagens fysioterapeuter?

Systemet bygger på allmennmenneskelige behov som mer enn noen gang er sentrale i dagens samfunn. Det å utvikle trygghet og tillit til seg selv og andre, handler om evne til grensesetting, om mestringsopplevelse og kroppsbevissthet. Dette er mål og filosofi som går som hånd i hanske både med god fysioterapi for barn og unge, men også for hvordan vi som fysioterapeuter nærmer oss de store utfordringene i dagens samfunn med kroppspress, sosiale medier og generelle krav om vellykkethet. SDM kan lett knyttes til forståelsen som ligger til grunn for for eksempel psykomotorisk fysioterapi og andre retninger innen psykosomatisk fysioterapi.

Med en helhetlig forståelse for menneske, kropp og bevegelse, passer SDM godt inn i de fleste fysioterapeutiske retninger som baserer seg på forståelsen av mennesket som en erfarende kropp.

Det står i beskrivelsen av workshopen at tilnærmingen kan være aktuell for ulike barne- og ungdomsgrupper. Er det noen spesielle grupper av barn eller unge dere opplever har spesielt god nytte av tilnærmingen?

Det som er fint med denne tilnærmingen er nettopp at den ikke er en metode med strenge regler og klare linjer. Det dreier seg om en bevegelsesfilosofi der utforsking, bevegelsesglede og mestringsopplevelse står sentralt. Aktivitetene kan tilpasses alle funksjonsnivå, fra mennesker med begrensete muligheter for egenbevegelse til de med et høyt funksjonsnivå, fra passiv eller ledet aktiv bevegelse til akrobatikk og sirkusaktiviteter.

Vi blir som fysioterapeuter ofte oppfordret til å arbeide kunnskapsbasert. Hvilket kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for utviklingen av Sherbornes bevegelsessystem, og foreligger det noe forskning på nytten av tilnærmingen fra nyere tid?

Det er gjennom de siste 20 årene gjennomført en del studier som viser nytte av SDM. Dessverre er det ikke lett å lage store studier på ensartede grupper når det gjelder denne type tilnærming. Internasjonalt er det forsøkt å vise hvordan en systematisk tilnærming kan endre både barns atferd og evne til sosial interaksjon. Det er gjort studier som forsøker å kvantifisere atferdsendring hos barn med ulike diagnoser, for eksempel Downs syndrom og autisme. Etter mitt syn er flere av disse studiene svake både metodisk og analytisk.

I Norge har vi gjennomført prosjekter der SDM er brukt for grupper av barn, for eksempel i barnehage eller i småskolen/skolestart, som viser at barn som er screenet med MABC og har skåret i det nedre normalområdet har fått et motorisk løft etter systematisk bevegelsesopplæring (Gausdalsprosjektet). I andre kommuner har førskolelærere rapportert om redusert tendens til mobbing/plaging av barn i barnehager som har arbeidet systematisk med SDM. Dessverre, eller heldigvis, foregår dette arbeidet på grasrota, og har ikke vært gjort til gjenstand for rigide ytre rammer som har påvirket gjennomføringen av SDM i barnehager rundt om. Her er vi selvsagt avhengig av å ha ansatte som gjennomfører og har trygghet nok i seg selv til å la barna utvikle og prøve ut aktiviteter der samarbeid og trygghet står i sentrum.

Er det noe spesielt dere tenker det er viktig at fysioterapeuter har satt seg inn i eller tenkt på før de eventuelt melder seg på workshopen om Sherbornes bevegelsessystem på fysioterapikongressen 2025?

Jo flere som leser Eline Thornquist sitt arbeide, jo bedre. I boken «Movement and Interaction» (2012) viser Eline hvordan SDM passer inn i den norske fysioterapitradisjonen Psykomotorisk fysioterapi.

Ellers er Sherborneforeningen sin hjemmeside er et sted for å komme i kontakt med oss: sherborneforeningennorge.no. I tillegg kan en ta direkte kontakt med oss via vår leder Gro Åse aase.gro@outlook.com Den internasjonale Websiden kan også være et sted for inspirasjon: Sherborne International - Home

Er det noe annet dere ønsker å formidle til lesere av tidsskrift for barne- og ungdomsfysioterapi?

Vær nysgjerrig på egen og andres bevegelse. Ikke vær redd for å gå utenfor egen komfortsone. Det dreier seg om å bli trygg i seg selv for å kunne formidle trygghet til de en jobber med.

Er det noen som er interessert i at det skal arrangeres kurs i deres nærområde, ta kontakt for videre planlegging. Vi er på tilbudssiden.

Med dette håper vi flere av leserne til tidsskriftet ble både klokere og mer nysgjerrige på Sherbornes bevegelsessystem som en tilnærming innen barne- og ungdomsfysioterapi. Vi ser frem til videre diskusjoner og erfaringsutvekslinger på fysioterapikongressen 2025!

Litteraturhenvisninger for de som ønsker å lese mer:

• Hill, C. (2005) Communicating through movement: Sherborne developmental movement toward a broadening perspective. Clent, Sunfield Publications.

• Marsden, E og Egerton, J (ed) (2007) Moving with research. Evidence-Based Practice in Sherborne Developmental Movement. Sunfield Publications.

• Sherborne, V. (2001) Developmental movement for children: mainstream, special needs and pre-school. London, Worth Publishing. (Norsk oversettelse er tilgjengelig fra Sherborneforeningen Norge)

• Thornquist, E. (2012) Movement and Interaction. The Sherborne Approach and Documentation. Oslo, Universitetsforlaget. (Tilgjengelig fra Sherborneforeningen Norge)