Etter kongressen
Sammensatte smerter hos barn og unge
Et av temaene under Fysioterapikongressen 2025 var om sammensatt smerte hos barn og unge. På temaet var det først et foredrag av barnelege Christer Suvatne v/ barne- og ungdomsklinikken St. Olavs hospital og fysioterapeut Berit Østerås v/ NTNU. Dette ble fulgt opp av workshops med fysioterapeuter Mathea Hovde og Tone Høiås fra hhv St. Olavs hospital og Trondheim kommune.
Suvatne starter med å gi oss et innblikk i sammensatt smerte sett fra en barneleges perspektiv. Han inviterer oss til å se for oss at vi er et 11 år gammelt barn som har smerter, men ingen funn på undersøkelser som indikerer sykdom eller skade. Suvatne forteller at barn og unge som opplever smerte trenger en forklaring eller en forståelse for at kroppen er blitt som den er blitt. Her blir vi presentert mange billedlige eksempler for hvordan smerteopplevelser manifesterer seg i kroppen, gjort lett fordøyelig for barn. Eksempelvis viser han oss et bilde av “dustenerven” som en forklaring for hvordan smerte kan tolkes fra en kroppsdel der det ikke er tydelig vevsskade. Målet er å gi barnet en historie som en klarer å gjenfortelle, med mål om å skape trygghet. Hva er smerten, men kanskje like viktig - hva er den ikke? En kropp som ikke er trygg kan produsere egne symptomer og gi en noseboeffekt der symptomer kommer uten tegn på sykdom. Det er viktig å ikke mystifisere symptomer, og å gi uttrykk for at “dette vet vi ikke hva er” eller “dette har jeg aldri hørt om”. Videre går han gjennom ulike faktorer som er med på å påvirke smerteopplevelsen, og reflekterer rundt hvordan media kan være en av disse faktorene.
Berit Østerås fulgte opp med å gå gjennom forskjellen på primære og sekundære smerter. Primære smerter er smerter uten kjent underliggende sykdom eller skade, og de har ofte sammenheng med emosjonelt stress og/eller funksjonsnedsettelse. Primær smerte kan komme av eller forsterkes av behov som ikke blir møtt, følelser som ikke får komme til uttrykk, bevegelsesimpulser som holdes igjen, livsutfoldelse som hemmes, stress, eller tidligere erfaringer av å krenkes. Sekundære smerter oppstår ved underliggende sykdom eller skade. Mekanismeforståelse er viktig for å vite hva som er påvirkbart og ikke, og utvider spekteret av muligheter i behandling og sekundærforebygging. Det viser seg at det er mange av de samme faktorene som kan påvirkes ved begge typer smerte, eksempelvis kroppskjennskap, regulering (bl. a. gjennom pust), bevegelseskvalitet og funksjon. Det er viktig å huske at mennesker med smerter etter konkret skade eller tilstand ikke skal bli diagnosen sin, men heller møtes med en bred tilnærming. Like mye skal ikke mennesker med usynlig smerte tolkes som “bare psykisk”, men forstås i lys av sammenhengen mennesket lever og har levd i. Med rett hjelp til rett tid trenger ikke smerter uten entydig årsak bli langvarige, kronifiserende plager.
I den påfølgende workshopen presenterte Tone Høiås hvordan hun som en del av skolehelsetjenesten jobber med ungdom med langvarige smerter. Skolehelsetjenesten skal være lavterskel og hjelp til selvhjelp. Hvis problemet ikke kan løses på et par konsultasjoner henvises ungdommen videre til fysioterapitjenesten, eller andre aktører. Hun gjør alltid en kroppsundersøkelse, etterfulgt av en samtale rundt hvordan de har det. Hun forteller hvorfor hun spør om dette, og at når vi har det bra så blir vi i større grad beskyttet mot å kjenne smerter. Hun viser til metaforer som stressbøtta, og spør dem om det er ting i livet som kan påvirke smertene deres? Videre tematiserer hun avverging og fear avoidance. Når hun snakker om avverge er hun opptatt av "normalisering" av bevegelse, å bevisstgjøre ungdommene på å unngå spenningsmønster. Når man jobber med fear-avoidance, utfordres ungdommene til å eksponere seg for bevegelser og aktiviteter som de frykter. Andre tema som er viktige er fysisk aktivitet og ungdommens egne ressurser. Ved oppfølging spør hun ikke om smertene, men om andre temaer de var inne på, som aktivitet, avverging og endringer de har klart å skape i hverdagen.
Mathea Hovde fortsatte med å presentere hvordan hun jobber med barn og unge med sammensatte smerter i spesialisthelsetjenesten. Det er sentralt å lytte og anerkjenne. Pasienten må få fortelle sin historie, og må kjenne at han eller hun blir trodd. Trygging og ordvalg er veldig viktig. Vi som terapeuter må vise at vi er trygge og at vi har erfaring med dette, at det ikke er farlig, men et nervesystem som har kjørt seg fast. Under undersøkelsen er det viktig at vi har et ressursfokus og poengterer alt som er bra. Ved berøring kan det være lurt å starte et stykke unna den delen på kroppen som er vond, og stoppe når pasienten sier stopp. Det er viktig å respektere pasientens grenser, kanskje kan barnet selv stryke der det er vondt? Kan området berøres med noe som er mindre skummelt, som sokker eller dyne? Mye av undersøkelsen kan gjøres gjennom lek. Om pasienten bruker en vond kroppsdel under leken, så ikke poengter det de første gangene. Tidligere på dagen hadde Suvatne introdusert noen metaforer som kunne brukes for å forklare smerter. Mathea Hovde presenterte oss for flere eksempler på dette, men oppfordret oss også til å finne våre egne og å ha en bank med ideer som kan fungere på barn i ulik alder og med ulike interesser. Hun anbefalte oss å sette små mål til å begynne med, som er lett for barnet å oppnå. Bedring kan være en lang prosess, men vi som terapeuter må ha stayerevnen, barna trenger at vi har det.
Som Suvatne oppsummerte det: Nøkkelfaktorer i møte med barn med sammensatt smerte er tillit, forståelse og trygghet. Smertemekanismer er godt kjent for de fleste fysioterapeuter, og vi har også en god forståelse for den bio-psykososiale modellen som det meste av temaet settes i lys av. Det vi i redaksjonen bemerker oss er at vi blir utfordret på er muligens å fremstå enda tryggere, tørre å stå i uvissheten om hvordan det skal gå, og ikke å gi opp barnet/ungdommen. Vi har en rolle i møte med langvarig og sammensatt smerteproblematikk hos barn og unge.
