Forskningsprosjekt
Bli med i landsdekkende studie for å styrke samarbeidet mellom fysioterapeut, foreldre og barnehage
Hvordan kan fysioterapeuter, foreldre og barnehageansatte utveksle informasjon og lære av hverandre for å fremme barnets motoriske utvikling i barnehagealderen? Dette spørsmålet er i fokus for et forskningsprosjekt om samarbeid i barnehageårene. Prosjektet er forankret ved UiT Norges arktiske universitet og inviterer deltakere fra hele Norge.
Målet med studien er å utvikle gode løsninger for familiesentrert fysioterapi til barn i barnehage og deres foreldre. Vi ønsker å utforske hvordan fysioterapeuter, yrkesaktive foreldre og barnehageansatte samarbeider gjennom barnehageårene. Vi vil identifisere hvilke faktorer som fremmer og hvilke som hindrer samarbeid, og finne strategier for å overkomme disse hindringene. Med god hjelp av deltagerne vil vi dermed utvikle ny kunnskap om hvordan fysioterapeuter, foreldre og barnehageansatte kan skape effektive samarbeidsprosesser som gagner barnet.
Betydningen av familien
Familiesentrert fysioterapi anerkjenner familiens betydning for barnets utvikling. Slik vi nå forstår utvikling, som et relasjonelt og sosialt fenomen, har familien en nøkkelrolle (1, 2). Fysioterapi i dag legger vekt på mestring og styrking av både barna og deres omgivelser, i tråd med en forklaringsmodell på funksjonsnedsettelser som rommer psykologiske og sosiale faktorer i tillegg til den medisinske. Familien er ansett som en integrert del av tjenestetilbudet til barn, og sentral i å forme og støtte barnets hverdagsaktiviteter og ferdighetsutvikling.
Forskning på tjenester for barn med funksjonsnedsettelser i Norge indikerer at foreldre er mindre tilfredse med hvor deltagende de får være i tjenesten sammenlignet med kvaliteten på relasjonene de har med de som yter helsetjenester (3). Myrhaug og kollegaer (3) reiser spørsmål ved om foreldrene mottar nok informasjon til å ta velinformerte valg for barna sine, og peker på at vi mangler innsikt i hva som fremmer og hindrer informasjonsflyt og foreldres deltagelse. En nyere metaanalyse understreker også behovet for mer forskning på hvordan foreldre deltar i tjenestene, og særlig kvalitative studier som utforsker relasjonelle og deltakende prosesser i familiesentrert arbeid (4).
Felles arena
Vårt forskningsprosjekt tar utgangspunkt i brukererfaringer blant foreldre til barn med motorisk funksjonsnedsettelse. Foreldrene opplever, takket være fødselspermisjon, gode muligheter til å delta på og engasjere seg i barnets fysioterapioppfølging i barnets første leveår. Når barnet begynner i barnehage og foreldrene returnerer til arbeid, skjer fysioterapitimene ofte i barnehagen uten foreldrenes tilstedeværelse, og gjerne med varierende grad av involvering fra barnehagepersonalet. Dette gjør samarbeid og kommunikasjon mellom fysioterapeut og foreldre mer utfordrende.
Foreldre føler ofte at kommunikasjonen er begrenset, og fysioterapeuter har utfordringer med å finne tilfredsstillende måter å utveksle informasjon og samarbeide på. Forskning viser at tidsmangel, manglende rutiner og begrensede ressurser er vanlige hindringer for å levere gode familieorienterte tjenester til barn med funksjonsnedsettelser (5).
Selv om familiens betydning for barns utvikling har fått økt oppmerksomhet, er altså foreldrenes faktiske tilstedeværelse og deltagelse i barnas fysioterapioppfølging ofte begrenset. Foreldre er vanligvis på jobb når fysioterapeutene har sin arbeidstid, og terapeutene er sjelden tilgjengelige på foreldrenes fritid. I en hektisk hverdag, hvor arbeid og lange barnehagedager dominerer, blir familietiden spesielt verdifull. Det kan derfor være vanskelig for terapeuter og familier å finne en felles arena. Terapeuters forslag til tiltak på hjemmebane kan også virke forstyrrende, spesielt hvis det kolliderer med foreldrenes ønske om å ivareta tradisjoner og aktiviteter som er viktig for dem som familie (5, 6).
Vårt prosjekt
Vår tilnærming i prosjektet er at det finnes mange ulike løsninger for oppfølging i barnehageårene og vi søker å få innblikk i et bredt spekter av erfaringer som finnes blant dere der ute. Barn, familier og fysioterapeuter er unike, med forskjellige behov og tilnærminger. Kommunene har ulike måter å organisere tjenestene på, og barnehagene varierer i størrelse og form. Derfor ønsker vi deltakere fra alle landets kommuner velkommen, og både typiske og mindre typiske måter å jobbe på er interessante å se inn på i prosjektet.
Vi er godt i gang med datainnsamlingen i prosjektet, men ønsker fortsatt å komme i kontakt med flere fysioterapeuter, familier og barnehager som har lyst til å delta. Er du fysioterapeut som jobber med barn i barnehagealder som kan være aktuelle for studien, er du hjertelig velkommen til å melde din interesse, så får du vite mer om prosjektet og hva det innebærer å delta. Ta kontakt med doktorgradsstudent Ida Helene Yksnøy (ida.h.yksnoy@uit.no). Du kan lese mer om prosjektet her: Healthcare Professional Practice | UiT.
Litteraturliste
1. Østensjø, S. (2017). Familiesentrerte tjenester for barn med funksjonsnedsettelser fra ideal til konkrete praksiser. Fysioterapeuten (9).
2. Bronfenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: experiments by nature and design. Harvard University Press.
3. Myrhaug, Jahnsen, R., & Østensjø, S. (2016). Family-centred practices in the provision of interventions and services in primary health care. Journal of Child Health Care, 20(1), 109–119. https://doi.org/10.1177/1367493514551312
4. Almasri, N. A., An, M., & Palisano, R. J. (2018). Parents' Perception of Receiving Family-Centered Care for Their Children with Physical Disabilities: A Meta-Analysis. Physical & Occupational Therapy In Pediatrics, 38(4), 427-443. doi: 10.1080/01942638.2017.1337664
5. Cameron, D. L. (2018). Barriers to parental empowerment in the context of multidisciplinary collaboration on behalf of preschool children with disabilities. Scandinavian Journal of Disability Research, 20(1), 277-285. doi:10.16993/sjdr.65
6. Bruder, & Dunst, C. J. (2005). Personnel Preparation in Recommended Early Intervention Practices. Topics in Early Childhood Special Education, 25(1), 25–33. https://doi.org/10.1177/02711214050250010301
Flere artikler om familiesentrerte tjenester:
-
Koordinatorrollen og familiers møte med hjelpeapparatet
Forskerne har sett nærmere på koordinatorrollen, foreldrenes opplevelse i møte med tjenesteapparatet, og undersøkt hvilke oppgaver familiene faktisk gjør.
-
Med Starthjelp inn i en ny og ukjent hverdag
Hvert år blir mellom tre og fem prosent av norske barn født med en funksjonsnedsettelse eller sykdom som i stor grad får betydning for hverdagen til familien. Lærings- og mestringstilbudet Starthjelp skal være en støtte for foreldrene i denne overgangen. I denne grundige artikkelen kan du lese om Starthjelp, og foreldrenes tilbakemeldinger på å delta.
-
Styrking av foreldre-barn-relasjonen og foreldrekompetansen ved premature
En norsk kunnskapsoppsummering har analysert kvalitative intervju med foreldre til premature. Når foreldre deltar aktivt i tidlige innsatser styrkes engasjementet, relasjonen med barnet, og deres tiltro til egen kompetanse og ressurser som foreldre.
-
Hva ønsker foreldre fra helsepersonell? Svarene kan gi oss en ny versjon av MPOC.
Familiesentrerte tjenester er noe de fleste av oss kan enes om at er bra. Men hvor gode er vi egentlig på å yte slike tjenester? Og klarer vi å måle hvor familiesentrerte tjenestene våre er?