Tips
Koordinatorrollen og familiers møte med hjelpeapparatet
Forskerne har sett nærmere på koordinatorrollen, foreldrenes opplevelse i møte med tjenesteapparatet, og undersøkt hvilke oppgaver familiene faktisk gjør.
Mange barne- og ungdomsfysioterapeuter møter familier som
har koordinator/barnekoordinator, og noen av oss blir også bedt om å være
koordinator selv. Et forskningsmiljø ved OsloMet har siden 2020 arbeidet med et
prosjekt kalt «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester» knyttet til familier med funksjonshemmede barn. Her har de utforsket både
foreldres og koordinatorers perspektiv.
Forskerne har sett nærmere på foreldrenes opplevelse i møte med tjenesteapparatet, og spesifikt undersøkt hvilke oppgaver familiene (spesielt mødrene!) faktisk gjør. Ikke overraskende finner de at foreldre opplever en rekke utfordringer, og at oppgavene er mange. De ekstra utfordringene foreldre utsettes for, ser ut til å være ujevnt fordelt. Det fremstår ekstra utfordrende for eneforsørgere, familier med innvandrerbakgrunn og foreldre med dårlig helse. Forskerne trekker frem klassedimensjonen som betydningsfull i møtet mellom familier og tjenesteapparatet. Familier med lavere utdanning og inntekt ser ut til i mindre grad å nyttiggjøre seg av hjelp fra apparatet rundt sammenlignet med de med høyere utdanning og inntekt, og de blir i mindre grad lyttet til i ulike samarbeidsprosesser.
Forskerne har også utforsket koordinatorenes perspektiv. Blant annet har de intervjuet en fysioterapeut som i tillegg til sin 100% fysioterapistilling har koordinatoransvar for åtte familier. Koordinatorrollen fremstår som ulikt organisert i forskjellige kommuner, og de ulike formene for organisering har både noen fordeler og noen åpenbare utfordringer.
Mye av forskningen knyttet til prosjektet blir oppsummert og
presentert av forskerne selv i en informasjonsfilm som ligger åpent
tilgjengelig på OsloMets nettsted FilMet. Denne filmen anbefales virkelig for
de som ønsker innblikk i hvordan koordinatorrollen oppleves både fra familiers
og koordinatorers ståsted. Kanskje kan den bidra til å skape gode diskusjoner
rundt lunsjbord eller på fagmøter fremover? Filmen kan ses på OsloMets side med tittelen "Tilgang til og bruk av stønader og tjenester".
Jeg anbefaler også å ta en nærmere titt på følgende publiserte forskningsartikler tilknyttet prosjektet:
Om koordinatorenes opplevelse av koordinatorrollen (på
norsk):
Albertini Früh, E., Østerud,
K. L., Vedeler, J. S., Anvik, C. H., & Jacobsen, S. E. (2023). "Er
koordinatorordningen for familier med funksjonshemmede barn bærekraftig?". Tidsskrift
for omsorgsforskning, (2), 79-91. https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfo.9.2.7
Om familienes forhold til hjelpeapparatet og klasse:
Jacobsen, S. E. (2023). "Social class, disability, and institutional
interactions: the case of families with disabled children in the welfare
state." Disability &
Society, 1-21. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09687599.2023.2230349
Om hvordan familier og koordinatorer forhandler om de administrative
oppgavene rundt koordinering:
Jacobsen, S. E. (2023). "Negotiating the Administrative Burden: The
Navigation of Welfare Services by Parents with Disabled Children. "Scandinavian Journal of Disability
Research 25(1):
391–403. Negotiating
the Administrative Burden: The Navigation of Welfare Services by Parents with
Disabled Children - Scandinavian Journal of Disability Research (sjdr.se)
Om det usynlige arbeidet familiene (mødrene) gjør med å
koordinere tjenester:
Østerud, K. L., & Anvik,
C. H. (2023). " ‘It's not really Michael who wears me out, it's the system’: The hidden
work of coordinating care for a disabled child. "Critical Social Policy,
02610183231199661. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/02610183231199661
