Studentoppgaver: Tilgjengelighet der ungdom ferdes
Hvordan er det for ungdom i Oslo med forflytningsvansker å delta på skoleturer, shoppe med venner, og krysse travle sentrumsgater i 2024?
I andre året av fysioterapeututdanningen ved OsloMet undervises det i emner med fokus på folkehelse og helse i et livsløpsperspektiv. I det ene emnet, FYB2300 Helse og deltakelse gjennom livsløpet II, innebærer en av oppgavene at studentene skal innhente informasjon om fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som kjennetegner de arenaene der menneskene lever sine liv.
Studentene skal i en periode gjennomføre prosjektbasert praksis på en arena der en fysioterapeut vil kunne bidra med kompetanse og tiltak innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Hensikten med praksisen er at studenten skal få et større innblikk i faktorer som fremmer helse og funksjon, samt kunne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak på gruppe- og samfunnsnivå. Prosjektbasert praksis leder frem til en prosjektoppgave som inngår i en eksamen i for studentene.
Vi har vært så heldige å få gjengi noen hovedpunkter fra oppgaver som ble vurdert som spennende og gode av underviserne i emnet. Tre av oppgavene vi har valgt å trekke frem handler om tilgjengelighet og universell utforming på arenaer der mange mennesker ferdes, inkludert barn og unge.
Universell utforming der ungdom ferdes
Flere av oppgavene tok utgangspunkt i universell utforming. Universell utforming handler om at produkter, omgivelser, programmer og tjenester er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006, art.2).
En gruppe studenter undersøkte tilgjengelighet for aktive rullestolbrukere i den kjente handlegata Bogstadveien i Oslo. Dette er en relevant hverdagslivsarena både for barn, ungdom og voksne. Datainnsamlingen ble gjennomført ved at studentene rullerte på å kjøre én rullestol og forsøkte å komme seg inn i forretningene i handlegata.
Resultatene viste at av de 120 forretningene som ble undersøkt, var 55 tilgjengelige for de som satt i rullestol, mens 65 var utilgjengelige. Omtrent halvparten av de tilgjengelige forretningene var universelt utformet, det vil si at de var tilgjengelige uten spesielle tiltak. Den andre halvparten av de tilgjengelige forretningene hadde blitt tilpasset med heis, ramper, trappeheiser, løfteramper, alternative innganger eller liknende. Forretningene som ikke fremstod som tilgjengelige, hadde trapp eller høy kant utenfor inngangsdøren, ofte i kombinasjon med dører som slo utover. Noen av forretningene hadde også trapp innendørs, og enkelte steder var en eller flere etasjer utilgjengelige ettersom trapper var eneste koblingspunkt mellom etasjene. Smale inngangsparti hindret også tilgjengelighet noen steder.
...et par av forretningene med trapper hadde forsøkt å tilrettelegge med ramper, men at enkelte av disse var for bratte til å benyttes med rullestol.
Studentene beskriver at et par av forretningene med trapper hadde forsøkt å tilrettelegge med ramper, men at enkelte av disse var for bratte til å benyttes med rullestol. Én forretning hadde rampe utenfor inngangsdøren som i utgangspunktet var funksjonell, men salgsvarer var plassert i rampen og gjorde den utilgjengelig for bruk med rullestol.
Studentene oppsummerer med at rullestolbrukere som ferdes i Bogstadveien har høy sannsynlighet for å oppleve situasjonsbestemt funksjonsnedsettelse, og at fysiske omgivelsene i Bogstadveien kunne være en hemmende faktor for individenes evne til deltakelse.
For å gjøre forretningene mer tilgjengelige, må i mange tilfeller forretningenes fysiske utforming endres. Søknadsprosessen for fasadeendring kan være både ressurs- og tidkrevende, skriver studentene, og er ikke nødvendigvis økonomisk gunstig for eierne av bygget å gjennomføre. Samtidig vil god tilrettelegging av forretninger kunne åpne for flere potensielle kunder. Dette kan brukes som argument for å overbevise forretninger om å gjøre endringer, foreslår studentene i oppgaven.
De påpeker videre at fysioterapeuter i fremtiden spille en viktig rolle med å være forkjemper for å igangsette slike prosesser.
Utforming i offentlige bygg
En annen studentgruppe undersøkte tilgjengeligheten i det nye Nasjonalmuseet i Oslo, hvor noen kanskje drar på skoleturer. Praksis ble gjennomført over tre dager, hvor studentene en av dagene brukte en aktiv rullestol for å undersøke tilgjengeligheten ut fra et «forflytningsbegrenset perspektiv», som de kaller det. Etter observasjonene fremhevet studentene tre sentrale kategorier som de mente utgjorde viktige aspekter ved tilrettelegging for personer med forflytningsvansker med tanke på deltakelse og inkludering. Dette var museets sitteplasser, fremkommelighet på museet og handicaptoalettene.
Studentene beskriver sine funn på følgende måte: «Hos både voksne og barn med forflytningsvansker kan det være et større behov for hvilemuligheter enn den øvrige befolkningen. Dette kan skyldes at det krever mer fysiske krefter, kardiovaskulær utholdenhet og/eller kognitivt arbeid å forflytte seg fra et punkt til et annet, eller det å holde seg stående (…) Vi tenker derfor at muligheter for å benytte sitteplasser til å hvile seg med jevne mellomrom er viktig for deltakelse. På Nasjonalmuseet er det plassert benker i omtrent annethvert rom i første og andre etasje, og helt fraværende i tredje etasje. Størstedelen av benkene på Nasjonalmuseet er utformet slik at det ikke er mulig å flytte beina under understøttelsesflaten ved oppreising. Dette kan, sammen med en mangel på tilstrekkelige armlener eller ryggstøtte, øke de fysiske kravene for å reise seg, som påvirker muligheten til å være deltakende og inkludert på lik linje med andre (…). Dette viser seg som en utfordring mellom funksjonalitet mot estetikk og kunsten i utstillingene.»
Et annet funn studentene beskriver er fremkommeligheten inne på museet: «Vi har fått opplyst fra Nasjonalmuseet at byggets- og utstillingenes universelle utforming er nøye planlagt når det gjelder fremkommelighet. Gjennomgående i hele museet er det jevnt gulv uten dørterskler eller andre hindringer. Utstillingene er romslige, med god nok plass for manøvrering av fremkomstmidler. Dette bidrar til uanstrengt forflytning og tilretteleggingen gjør bygget lett tilgjengelig for bruk av rullestol eller andre ganghjelpemidler, som igjen kan øke følelsen av selvstendighet».
Et tredje punkt studentene ønsket å løfte frem i sin oppgave var knyttet til toalettene: «Det første vi bemerket oss var at WC og HC-WC kun finnes ett sted i hver etasje, som i praksis betyr store avstander om man befinner seg langt inne i utstillingsrommene. For mennesker med nedsatt forflytningsevne kan det skape vanskeligheter dersom en ikke klarer å forflytte seg over hundre meter på kort tid (…). Dørene på HC-WC var store og tunge, og dette kan skape vanskeligheter for personer med nedsatt forflytningsevne eller nedsatt fysisk funksjon (…). Tunge dører kan innskrenke tilgjengeligheten for f.eks. barn og voksne med nedsatt muskelstyrke. Det tredje vi bemerket oss med toalettene var mangelen på ryggstøtte. Dette kan være utfordrende for personer med nedsatt forflytningsevne, muskelstyrke og postural kontroll.»
Studentene konkluderer med at fysioterapeuter med fordel kan trekkes inn i planleggings- og tilretteleggingsprosessen av nye bygg. De skriver at fysioterapeuter kan komme med verdifull kunnskap og har et unikt perspektiv som kan komme alle parter til gode i offentlige bygg slik som Nasjonalmuseet. Et eksempel de trekker frem er valg av sitteplasser som ivaretar både det estetiske og funksjonelle.
Tilgjengelighet på offentlige plasser
Et annet interessant studentprosjekt knyttet til en arena der barn og unge ferdes, er undersøkelsen av lyskryss på Jernbanetorget i sentrum av Oslo. Ifølge Nasjonal transportplan (NTP) forplikter transportaktørene, slik som Statens vegvesen, seg til å utforme byrom universelt med mål om å sørge for tilgjengelighet for alle uavhengig av funksjon. Studentene skriver at i Vegvesenets håndbok "Universell utforming av veger og gater" understrekes blant annet viktigheten av at alle skal kunne orientere seg raskt i knutepunkt og reise bekvemt med minst mulig stress (Vegdirektoratet, 2014, s. 101).
Formålet med studentenes oppgave var å belyse hvordan krav om universell utforming av lyskryss er i varetatt i det offentlige rom på Jernbanetorget. Studentene gjennomført tre observasjoner på ulike tidspunkt av dagen.
Blant hovedfunnene beskriver studentene at personer som brukte rullator møtte på vanskeligheter med å flytte rullatoren over fortauskanten. Dette hindret personene i å passere lyskrysset innenfor tiden med grønt lys. Et annet hovedfunn de valgte å trekke frem var variasjon i varigheten av det grønne lyset. Tiden varierte både mellom de ulike lyskryssene og innenfor det samme lyskrysset. Studentene konkluderer med at personer med nedsatt gangfunksjon kan møte på utfordringer ved ferdsel i området, og at kravene til gangfunksjon i knutepunktet i mange tilfeller er større enn personenes forutsetninger.
Takk til studenter og emneansvarlig ved OsloMet Storbyuniversitet for deling av oppgaver! Vi håper studentenes arbeid kan være til inspirasjon for fysioterapeuter som er opptatt av barn og unges deltakelse i hverdagsliv og tilgang til offentlige steder.
