Fysioterapikongressen 2025 - andre dag

HELFO og NFF Forsikringskontor ledet deltakerne gjennom to frokostseminarer, etterfulgt av to plenumsesjoner hvor abstrakter nominert til Fysiofondets priser ble presentert. Her var det flere temaer som var aktuelle for barn og unge. Norges idrettshøgskole ved Hege Heiestad presenterte sitt prosjekt “Nærmere best” som ser på hvordan forebygge skader og helseproblemer blant unge idrettsutøvere. Prosjektet tar for seg hvordan metodikken kan implementeres på ungdomsskoler og videregående skoler med både bredde- og toppidrett. Maren Helle Guddal fra OsloMet presenterte HEYoung intervensjonsstudien om langvarige smerter hos barn og ungdom. Studien avdekker tiltak for bedre oppfølging, slik som helhetlig kartlegging, styrket tverrfaglig samarbeid i skolehelsetjenesten, etablering av koordineringsroller og økt kompetanse hos ungdommer. Les mer om de nominerte til fysiofondets pris og forskerspireprisen i programmet her.

I hovedsalen holdt Christer Suvatne og Berit Østerås sesjonen “Sammensatte smerter og helseutfordringer hos barn og unge”, som var svært populær. Suvatne holdt et lettbeint og lettforståelig foredrag om hvordan vi ser, tolker og forklarer smerte for barn og unge. Et eksempel som ble brukt er hvordan “dustenerven” tar over og sender smertesignaler selv om det ikke finnes vevsskade. Barn og foreldre trenger en forklaring på hvorfor det er blitt som det er blitt, at man har et svar på hvorfor det gjør vondt selv om det ikke er en “ordentlig” skade. Vi blir utfordret på tankegangen om smerter er psykisk eller fysisk, når vi vet at all smerte produseres av hjernen. Østerås hadde del to av smerteforedraget med hovedoverskrift om at smerte er sammensatt. Det skilles mekanisk mellom primære smerter (uten kjent skade) og sekundære smerter (ved skade eller underliggende sykdom)- hvorfor skal vi skille mellom det i vår oppfølging med barn? Ta-hjem beskjeden etter foredraget var at vi ikke skal “mystifisere” smerte, og legge fra oss begreper om at vi ikke forstår eller ikke kan.

Foredraget vil bli oppsummert i en egen artikkel som kommer senere i tidsskriftet.

Under postersesjonen for helsetjenesteforskning og arbeids- og folkehelse, holdt Tidsskriftets redaktør og spesialfysioterapeut i Energiteamet PBU, Mona Ekblom Henriksen, presentasjon om bruk av fysisk aktivitet for å redusere symptomer på angst og depresjon hos barn og unge. Tidsskriftet har tidligere skrevet om Energiteamet PBUs arbeid her. Fagseksjonsleder ved masterutdanning på HVL og fysioterapeut Janiche Helen Pedersen presenterte like etterpå sin kvalitative studie, del av doktorgradsprosjektet, om tilrettelagt kroppsøving i videregående skole. Pedersen konkluderte med at for at barn og unge skal vokse og lære i kroppsøving, må undervisningen fornyes for å skape meningsfylte timer for alle.

Berit Østerås, Tone Høiås og Mathea Hovde fulgte opp formiddagens sesjon med workshop “Tilnærming til ungdom med sammensatte smertetilstander”. Her fikk vi høre om konkrete kasuser med mulige tilnærmingsmåter. Psyke og soma har ofte en tett sammenheng, og det er viktig at vi også stiller spørsmål om trivsel, nettverk, stressfaktorer og lignende i vår oppfølging. Vi fikk erfare på egen kropp hvilke reaksjoner som kan komme ved smerte og stress med eleverte skuldre og sammensunket sittestilling. De kom også med konkrete tips til hvordan vi kan undersøke disse pasientene. Nøkkelen i behandlingen var å bruke det vonde, utsette barnet eller ungdommen for det som er vanskelig for å hindre unngåelsesstrategier. Det er viktig å ha fokus på ressurser og hjelpe barnet/ungdommen til å selv se hva som går bra.

Aase Irene Remen Myklebust holdt workshopen “Fysioterapi i gruppe ved utmattelse og utbrenthet”. Dette var en gruppetime hvor også de med liten fysisk kapasitet skulle kunne delta. Deltakerne i workshopen måtte slå av telefonen, legge bort penn og papir, og heller fokusere på opplevelsen av å delta i gruppa. Gruppetimen bestod av kroppslig innsjekk, uforskende bevegelser i ulike utgangsstillinger, og avspenning. Det ble gjentatte ganger oppfordret til å velge stillinger som fungerte for oss selv. Det var ingen fokus på prestasjon, og vi ble oppfordret til å gå fra å gjøre til å være. Selv øvelsene var ikke så viktig, det var tilstedeværelsen som var det sentrale, og vi ble minnet på at det var ingenting vi måtte gjøre. Det var en måte å øve på å være til stede i det vi gjør, og hvilke behov vi har. Selv om denne workshopen kanskje var beregnet mer på voksne pasienter, kan mye av dette også være aktuelt for tenåringer med utbrenthet.

“Sosial ulikhet og urettferdighet i helse - fysioterapeutenes rolle” ble arrangert med Tobba Sudmann og Jorunn Louise Grong fra Rådet for fysioterapietikk. Det startet med en “Walk of Privilege” der vi fikk bekreftet at vi som deltar på kongressen, og fysioterapeuter for øvrig, er av de mer priviligerte, med tanke på utdanning, inntekt, boforhold m.m. De sosiale ulikhetene i Norge er større enn mange tror, og det samme gjelder tilgang til og oppfølging i helsetjenester. Det er også stort gap i forventet levealder og livsstilssykdommer om du vokser opp i et hjem med høy sosiøkonomisk status, der familien har tatt utdanning, har god tilgang til mat og et positivt fokus på fysisk aktivitet, vs. familier med lavere sosiøkonomisk status, uten særlig utdanning, ikke prioriterer sunn mat og som er mer passive. Styrkende faktorer for god helse er sosiale relasjoner, tilhørighet og meningsfulle aktiviteter; noe som gjør at vi har fokuset ut over oss selv og kan glemme egen kropp. Dersom dette er vanskelig kan det fort gå ut over egen helse. Vi ble gjort bevisst vårt ansvar i møte med mennesker som kan komme fra andre levekår enn oss selv, hvilke forventninger vi har for eksempel til boforhold og økonomisk status mtp å gå til innkjøp av ulikt utstyr.

Det positive vi kan melde etter dette foredraget er at det fremdeles er ut til at det er kvinnelige fysioterapeuter som lever lengst, sammen med mannlige prester.

Under "Frie foredrag - Barne og ungdomsfysioterapi" fikk vi høre flere spennende innlegg. Kirsti Elisabeth Korsby viste blant annet frem ny informasjonsfilm om klumpfot. Henriette Paulsen delte først funn om langtidseffekt av foreldreadministrert tidlig fysioterapi for barn født svært prematurt, før hun senere presenterte digital læringsressurs på HINE. Wiebke Höfers presenterte funn fra en kvalitativ studie om ungdommers mestring av livet etter en ryggmargsskade. Anbefalingen var å gi ungdommene mulighet til å opprettholde kontakt med venner, samt å inkludere dem i avgjørelser om de selv og sitt eget liv. 

Ida Helene Yksnøy hadde undersøkt hvordan foreldre opplever å samarbeide med fysioterapeuter om barnets motoriske utvikling. Resultatene viste at foreldre har ulike behov for involvering og ansvarsfordeling. For å støtte barnet i sin motoriske utvikling trenger foreldre en meningsskapende relasjon til fysioterapeuten; en opplevelse av at alle ser det samme barnet; samt informasjon og involvering tilpasset sin livssituasjon. 

Videre presenterte Marit Fure funn fra en kvalitativ studie om ungdoms kroppslige erfaringer med skoliose, korsettbehandling og ungdomstid. Studien konkluderte med at bruk av korsett har stor påvirkning på fysisk og psykososial helse. Fure anbefalte å tilby psykologisk og sosial støtte, legge til rette for tilpasset fysisk aktivitet, samt å fremme en pasientsentrert tilnærming.