Etter kongressen
Fysioterapikongressen 2025 - tredje dag
Redaksjonen oppsummerer tredje og siste dag av Fysioterapikongressen 2025.
Siste dag av Fysioterapikongressen 2025 startet med Postersesjon – barne- og ungdomsfysioterapi, der 12 innlegg ble presentert for et stort publikum. Gøril Eide presenterte oppdatering av kliniske retningslinjer for barneplattfot,og konkluderte med at fleksibel plattfot er en normaltilstand som sjelden krever oppfølging, og som ikke er relatert til økt risiko for plager som voksen. Bodil Singstad presenterte en studie som undersøker spontanmotorikk hos barn født av mødre i LAR-behandling, barn eksponert for alkohol, rusmidler og/eller medisiner i svangerskapet, og ueksponerte barn. Resultatene viste at eksponerte barn har redusert motorisk utvikling sammenlignet med ueksponerte.
Tordis Ustad fant at barn født for tidlig er mindre fysisk aktive i ukedagene enn barn født til termin, spesielt når det gjelder gåtid. Studien viser at de kan ha økt risiko for inaktivitet og livsstilssykdommer, noe som understreker behovet for å fremme fysisk aktivitet i denne gruppen. Kari Anne I. Evensen presenterte gjennom tre postere funn som kobler lav fødselsvekt til lavere fysisk aktivitet og dårligere motorikk gjennom livet, samt at syn påvirker motorisk funksjon hos tidlig fødte.
Helle Sundnes Reiten presenterte norsk oversettelse og validering av the Brachial Plexus Outcome Measure (BPOM) for barn med fødselsrelatert skade på plexus brachialis, som nå er godkjent for evaluering av armfunksjon hos barn og unge med OBPP. Også Anders Heyerdahl Valeur undersøkte fødselsrelaterte plexusskader, og fant at pasientgruppen har redusert funksjon innenfor ICF-domenene kroppsstruktur og funksjon, men likevel god funksjon innenfor aktivitet og deltakelse.
Lars Peder Bovim presenterte studieprotokollen for Mestringsprogrammet for barn og unge med langvarig sykdom, og ba samtidig om innspill til struktur for å holde oversikt over prematurfødte på sykehus etter avsluttet oppfølging ved 5 års alder.
Siri Merete Brændvik presenterte videre studien som så på fysisk aktivitetsmønster hos barn og ungdom med cerebral parese, og fant at gruppen ikke er mindre aktiv enn sine funksjonsfriske jevnaldrende. Nina Kløve presenterte arbeidet med kunnskapsbaserte retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av personer med cerebral parese. Arne Kandal belyste ungdommers erfaring med å motta fysioterapibehandling for langvarig smerteproblematikk.
Samtidig som postersesjonen pågikk holdt Kaja Smedbråten innlegget “Sammenhengen mellom langvarige muskelskjelettsmerter og utvikling av angst- og depresjonssymptomer blant ungdom". Ungdom med langvarig smerte første år på videregående skole, spesielt ungdom som rapporterer moderat/høy smerteintensitet, har økt odds for å utvikle symptomer på angst og depresjon. Smedbråten anbefalte forebyggende tiltak og tidlige intervensjoner for muskelskjelettsmerter, for å forhindre langvarige smerteforløp.
Den siste sesjonen vi i redaksjonen deltok på i årets kongress, var Berøring for bevegelse i barnefysioterapi – hvordan støtte barn i sin utvikling og opplevelse av «jeg kan»?. Ragnhild B. Håkstad og Wenche Bjorbækmo holdt hvert sitt foredrag, før det hele ble avsluttet med diskusjon og refleksjon fra salen. Mange barnefysioterapeuter hadde møtt opp, og det var mange begeistrede deltakere. Bjorbækmo introduserte temaet ved å ta et fenomenologisk perspektiv på hvordan bevegelse og berøring henger sammen. Bevegelse er nødvendig for taktil persepsjon, og vi er avhengige av berøringssansen for å kunne bevege oss. Bevegelse og berøring er alltid farget av situasjonen, og må sees i sammenheng med kultur og setting. Håkstad fulgte opp ved å reflektere rundt samme tema med enaktivisme som teoretisk bakgrunn. Hun ga eksempler på hvordan voksne kan fremme barns bevegelse gjennom berøring. Berøring kan være begrensende eller fremmende, og vi som terapeuter må vite når det er riktig å slippe. Vi trenger ikke alltid ha fokus på at det skal læres noe nytt - et øyeblikk hvor barnet opplever at “jeg kan”, kan være viktig nok i seg selv. For å konkludere: Berøring har, og bør fortsatt ha en viktig rolle i fysioterapi. Bjorbækmo og Håkstad skrev også kort om sin presentasjon i forkant av kongressen.
Dagen ble avsluttet med fellesforedrag og prisutdeling. Laura Finucane holdt et inspirerende foredrag om hvordan vi skal respondere på den globale utfordringen med dårligere muskel-skjeletthelse. Presidenten for world physiotherapy snakket også om verdien av fysioterapi i et globalt perspektiv. Vi fikk også en sterk brukerhistorie fra Lars Ivar Eilerås som har komplett tverrsnittslesjonskade og hans historie om motivasjon, støtte og møte med helsesektor.
Prisen for årets forskerspire gikk til Nina-Margrethe Tennebekk Theodorsen for studie om trening av bekkenbunn og magemuskler i svangerskapet kan påvirke økt inter-rekti avstand. Fysiofondet delte også ut jubileumspris (Fysiofondet er i år 50 år) som gikk til Kim Reier Martinsen. Posterprisen gikk til Pernille Marie Skjold, for posteren “Psykomotoriske fysioterapeuters erfaring med barn og unge med uforklarte smertetilstander”. Les mer om det her.
