«Funksjonsnedsettelse, funksjonshemming eller funksjonshindret – hvilke ord skal vi egentlig bruke?»

Nå er vi i august, og med det semesterstart for nye studenter blant annet på masterspesialiseringene i habilitering og rehabilitering, og fysioterapi for barn og unge ved OsloMet. Jeg er så heldig å få undervise litt på begge disse spesialiseringene. 

Det å undervise for studenter gjør at man alltid må være litt ekstra skjerpet og klar til å svare på spørsmål som kommer. Og et spørsmål vet jeg av erfaring kommer til å dukke opp, nemlig: «Hvilke ord bør vi egentlig bruke? Funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, funksjonshindret eller noe helt annet?» I år har jeg lovet meg selv at jeg skal være godt forberedt på dette spørsmålet, slik at jeg kan gi studentene et skikkelig svar.

I NOUen "Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer" (NOU 2001:22) gjøres det grundig rede for ulike begreper som blir og har blitt benyttet opp igjennom tidene. Det beskrives blant annet hvordan begrepet funksjonshemning ble introdusert i offentlige norske dokumenter i 1967, som en erstatning for det mer stigmatiserende ordet handikappet. Funksjonshemning har tradisjonelt blitt sett på som en egenskap ved individet, der personen er funksjonshemmet. Dette er i tråd med en medisinsk forståelse, der funksjonshemninger blir sett på som en konsekvens av sykdom, skade eller andre biologiske avvik. En slik forståelse har de siste tiårene blitt sterkt kritisert og utfordret. 

En del av kritikken har gått på at årsaken til opplevde utfordringer da legges på personen, mens omgivelsene «går fri». Den medisinske forståelsen har i forlengelsen av dette blitt utfordret ved at noen har påpekt at en person ikke nødvendigvis er like funksjonshemmet hele tiden: En rullestolbruker opplever seg i mindre grad funksjonshemmet når omgivelsene er tilrettelagt med heis og ramper, og en person med lese- og skrivevansker kan ha større problemer på skolen enn i senere arbeidsliv. En relasjonell forståelse av funksjonshemning som noe som ikke bare knyttet til personen og dennes egenskaper, men like mye til omgivelsene og situasjonen, har blitt gradvis mer dominerende i offentlige styringsdokumenter (NOU 2001:22).

Utvalget som står bak NOUen "Fra bruker til borger" (NOU 2001:22) konkluderer med at sannsynligvis trengs minst to begrep for dekke både de individuelt forankrede vanskene noen har med å utføre visse aktiviteter eller funksjoner, og beskrive det relative og relasjonelle som oppstår i samspillet mellom individene og miljøet og samfunnet de lever i. Distinksjonen mellom det individuelt forankrede og det relative/relasjonelle tilsvarer skillet mellom de engelske begrepene impairment og disability. 

Utvalget bak NOUen velger å bruke redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse om det tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Videre benytter de begrepet funksjonshemmende forhold for å vise til et gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon. Ordet funksjonshemmet bruker de om personer som får sin livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav (NOU 2001:22).

I 2023 kom en ny viktig NOU, med tittelen "På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter" (NOU 2023:13). Som tittelen indikerer introduseres her et nytt begrep: Funksjonshindret. Utvalget bak denne NOUen, som består både av funksjonshindrede, pårørende og fagpersoner, stiller seg langt på vei bak begrepsbruken i NOUen "Fra bruker til borger". De påpeker imidlertid at begrepsbruken fra den tidligere NOUen ikke er blitt benyttet konsistent, og at begrepene i mange tilfeller er blitt fylt med et annet innhold enn opprinnelig tiltenkt. De har med andre ord blitt kraftig utvannet. Utvalget håper derfor at det å introdusere et nytt begrep vil kunne bidra til at meningen bak, og forståelsen av det relative og relasjonelle trer tydeligere frem hvis vi benytter et ord som funksjonshindret.

Utvalget bak NOUen fra 2023 fraråder å benytte ordet bruker, da de mener dette er et forslitt og negativt ladet begrep som kan bidra til å forsterke en ubalanse i maktforhold. Ordet pasient, som vi ofte liker å bruke innenfor en helsetjenestekontekst, er sannsynligvis neppe noe bedre. Som utvalget minner oss på i NOUen: «Den enkelte funksjonshindrede er ikke primært en pasient eller en bruker av tjenester, men et individ og en borger med rettigheter og muligheter». 

Utvalget problematiserer også en bruk av begreper som personer med bevegelseshemming eller med utviklingshemming, fordi dette signaliserer at problemet ligger hos individet og dermed er forankret i en mer rendyrket biomedisinsk forståelse.

Utvalget skriver at de selv velger å bruke begrep som bevegelseshemmet og utviklingshemmet der det er hensiktsmessig å skille på undergrupper av funksjonshindrede.

Om bruken av ordet funksjonshindret slår rot i det norske fagmiljøet, gjenstår å se. Jeg synes uansett at begrepsbruken er noe som det kan være interessant å diskutere, både over matpakka i lunsjen på arbeidsplassen og ved andre mer formelle møteplasser for faglig diskusjon. Ordene vi bruker er ikke nødvendigvis nøytrale, og de både påvirkes av og påvirker hvordan vi tenker og handler. I mange tilfeller kan det ha stor betydning for andre hvordan vi velger å ordlegge oss.

Så hva vil jeg da svare studenter som spør om hvilke ord vi bør bruke? I år vil jeg svare: «Det er et veldig viktig og godt spørsmål! Jeg foreslår at dere leser innlegget jeg har skrevet om dette i tidsskriftet for barne- og ungdomsfysioterapeuter, og reflekterer over ordbruken med det som utgangspunkt. Diskuter også gjerne med kollegaer og/eller dine medstudenter. Og har dere tid og anledning, så ta et dypdykk inn i NOUen «På høy tid (...)» fra 2023. Der står det mye interessant både om ordbruk og annet!»

Referanser: 

NOU 2001:22 (2001). "Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer." 
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-22/id143931/

NOU 2023:13 (2023). "På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter. Kultur- og likestillingsdepartementet." 
 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-13/id2974659/

På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter

I mai 2023 presenterte Kultur- og likestillingsdepartementet en rapport om rettighetene til funksjonshindrede og anbefalte tiltak. I rapporten nevnes fysioterapeuter, fysisk aktivitet for funksjonshindrede barn og unge, og inkludering flere steder.

Ny rapport om bruk av helsetjenester blant barn og unge med habiliteringsbehov

Helsedirektoratets rapport tar for seg helse- og omsorgstjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten for barn med habiliteringsbehov. – Vi håper rapporten kan bidra til økt innsikt og utvikling i tjenestene for denne gruppen, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Lars Rønningen.