Etter kongressen
Helsekompetanse hos ungdom med smerteproblematikk
En oppsummering av paneldebatt med Helsesista, Kirsti Riiser og Snorre Hjartnes om helsekompetansen blant barn og unge.
Første dag av Fysioterapikongressen 2025 ble det arrangert en paneldebatt om helsekompetanse hos barn og ungdom. I paneldebatten satt «Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik, professor ved OsloMet og seniorforsker i nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) ved Folkehelseinstituttet Kirsti Riiser, og leder for Nyutdannede fysioterapeuter (NUF) Snorre Hjartnes. Debatten ble ledet av Irene Mårdalen, som innledningsvis definerte helsekompetanse som «personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse».
Hvilket ansvar har vi som fysioterapeuter for å fremme helsekompetanse, og hvordan vil det være hensiktsmessig å gå frem, var blant spørsmålene som ble stilt. Riiser vektla at vi som helsepersonell har et ansvar for at kvalitetssikret helseinformasjon er tilgjengelig og forståelig for målgruppen, tilpasset alder og modningsnivå, norskkunnskaper og annet. Et nyttig utgangspunkt for å sørge for godt tilpasset helseinformasjon er å undersøke hva personen vi snakker med allerede har kunnskap om. Still spørsmål om hva vedkommende vet om sin helse, hvor hen innhenter informasjon, og hvem hen stoler på i helsespørsmål, oppfordrer Riiser. Det å stille spørsmål og kartlegge hva en pasient allerede vet eller tror, ble også trukket frem av Hjartnes, som møter personer i ulike alder på sitt institutt. Både han og Riiser var tydelige på at fysioterapeuter sannsynligvis i mange tilfeller bidrar til å fremme helsekompetanse i sine praksiser, uten nødvendigvis bevisst å knytte det opp mot nettopp dette begrepet. Begrepet er for mange nytt, men det å legge til rette for at ungdom og andre bedre skal kunne forstå, vurdere og anvende helseinformasjon er noe vi har drevet med lenge.
Videre trakk Riiser frem skolen som en viktig arena for fremming av helsekompetanse. Grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og kritisk tenkning er en forutsetning for helsekompetanse, og bygges systematisk gjennom skolegangen. «Helsesista» supplerte med å si at skolen ikke bare var en positiv arena for helsefremming; det kan også være en arena som bidrar til å forverre ungdoms helse, gjennom høyt press, lite rom for annerledeshet, og med mangelfull tilpasning til elevers individuelle forutsetninger og behov. Hun var opptatt av at et tettere samarbeid mellom skole, helsesykepleier og fysioterapeut ville ha vært positivt.
For å komme i kontakt med ungdom som trenger det, trengs det en tilstedeværelse og en arena for bygging av relasjoner og tillit. «Helsesista» er kjent for kommunikasjon med ungdom via egen Snapchat-konto. At ungdom begynte å følge henne på Snapchat, var avgjørende for å nå ut med helseinformasjon, samt for å skape relasjoner mellom henne som helseprofesjonsarbeider og ungdommene, fortalte hun i samtalen. Digital kommunikasjon har bidratt til å legge grunnlag for tillit, som igjen har skapt gode forutsetninger for åpenhet i fysiske møter. Dette var spesielt tydelig i møte med unge gutter, mente hun.
Forskning har vist at den ungdom hovedsakelig går til når de søker helseinformasjon er mamma (eller andre nære), forteller Riiser. Dette viser viktigheten av god helsekompetanse i de nære omgivelsene rundt ungdommen, såkalt kollektivistisk eller distribuert helsekompetanse. Avhengigheten av kompetanse i de nære omgivelsene skaper imidlertid også en form for sårbarhet, der sosioøkonomiske forhold vil kunne spille inn og forsterke helseforskjeller. «Helsesista» trakk også frem at det er noen forhold ungdom ikke så lett snakker med foreldre eller andre nære om. De kan holde tilbake informasjon og spørsmål for ikke å bekymre foreldrene sine, de kan frykte reaksjoner i familie og vennegjeng, og de kan også være redde for reaksjoner eller konsekvenser ved å fortelle noe til helsepersonell eller andre profesjonsaktører. Tidligere erfaringer med tillitsbrudd hos nære omsorgspersoner og helsepersonell kan være en barriere for god og pålitelig informasjon.
Her gjelder det at vi i møter med ungdommene med at de er modige, at vi bruker god tid, og at vi er villige til å gi litt av oss selv for å skape en trygg relasjon, hevder hun «Helsesista». Om vi ikke når frem med dette, kan det være en lur ide å vise til sikre informasjonskilder. Riiser trakk frem nettsiden ung.no som et godt eksempel. Det å geleide ungdom til nettressurser med kvalitetssikret informasjon vil kunne utgjøre en viktig motvekt til andre informasjonskilder, slik som influensere ungdom følger på nett.
