Betydningen av samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagen
Tidsskriftet "Barn - Forskning om barn og barndom i Norden" har publisert en artikkel som belyser hva som kjennetegner samspill som danner et fellesskap mellom barna, hvilke utfordringer som finnes i norske barnehager, og hvordan voksne i barnehagen kan gi gode forutsetninger for involvering og samarbeid mellom barna.
Elvira Svartaas og Marianne Hedlund ved NTNU har gjort en kvalitativ analyse fra observasjonsdata fra barna og intervjudata av ansatte i barnehagen for å belyse problemstillingen.
Resultatene viste tre hovedmønster i barnas samspill og fellesskap: (1) å leke på like premisser; (2) å være lekbar; (3) den støttende leken. I artikkelen diskuterer de fordelene med denne typen samspill og gir eksempler på hvordan det kan bidra til å fremme sosial inkludering og forbedre kommunikasjonsferdighetene for alle involverte barn. Samtidig diskuterer de utfordringer som finnes i samspillet når barna med funksjonsnedsettelse sliter med selvstigmatisering, eller opplever problemer som skaper utenforskap i forhold til samspillet.
Artikkelen er relevant for alle som jobber i barnehagekontekst og kan være nyttig i veiledning av barnehagepersonell. Noen av temaene som berøres er inkluderingspolitikk i barnehager, stigmatisering, å leke på like premisser og den støttende leken.
«Jana synes å tilhøre barnegruppa når andre barn inkluderer henne i lek og samspill, og samtidig er hun ofte sist inn eller ut når barna leker i barnehagen. Å være den som kommer sist kan ha betydning, fordi Jana får mindre mulighet for å legge premisser for leken som allerede har startet når hun kommer. (.....) Når barna danner en etablert gruppe som har startet å leke, kan være vanskelig for de som kommer etter å bli inkludert. »
Referanse
Svartaas, E. & Hedlund, M. (2024). Betydningen av samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagen. Barn, 42(2), 36–50. https://doi.org/10.23865/barn.v42.5907
