Om fysioterapeuters samarbeid med breddeidretten, inkluderende idrett og muligheter for mestring
- med søkelys på paraidrettssenteret i Trøndelag.
Denne saken er basert på egne refleksjoner og samtale med daglig leder på Paraidrettssenteret i Trøndelag, Per Einar Johannessen.
Barne- og
ungdomsfysioterapeuter kan helt klart bidra med kompetanse inn i idrettslaget
med tips og råd til trenere, og ikke minst hvordan man f.eks. på en enkel måte
kan tilpasse aktivitetsutstyr slik at det fungerer best mulig for utøveren.
- Per Einar Johannessen
Deltagelse i barneidretten er en sterk bidragsyter
til at barn oppnår anbefalte mengde fysisk aktivitet, samtidig som det skaper tilhørighet
til et felleskap og mestringsopplevelser. I Norge er bredde- og barneidretten i
stor grad avhengig av frivillig innsats, der foreldre og ildsjeler påtar seg
ulike roller i idrettslagene for å tilby et inkluderende idrettsmiljø. Dette
tilbudet skal omfavne alle barn, også de med behov for tilrettelegging. Norges
idrettsforbundets parastrategi for 2022-2027 inneholder blant
annet dette sitatet «Et godt paraidrettslig tilbud hviler på at ildsjelene
ute i de lokale klubbene har tilgang på hjelp og kompetanse når det trengs».
I denne sammenhengen ser vi en potensiell rolle for barne- og
ungdomsfysioterapeuter som kan tilføre spesifikk kunnskap om individuelle behov
og tilretteleggingsmuligheter.
Paraidrettssenteret i Trondheim
En annen ressurs er Paraidrettssenteret i Trøndelag som har som mål å inkludere mennesker med funksjonsutfordringer i idretten. Deres arbeid består i hovedsak av samarbeid med foresatte, barn og ungdom, samt lokale idrettslag for å tilrettelegge i ordinært idrettstilbud. Siden etableringen av senteret i februar 2022 har det vært over 600 besøk av individer med funksjonsnedsettelser.
Per Einar Johannessen, daglig leder ved Paraidrettssenteret, forteller at primært er det foresatte som tar kontakt, supplert av henvendelser fra fagpersoner som fysioterapeuter. Senteret tilbyr kostnadsfri utprøving av utstyr og samtaler for å identifisere passende tilbud til barnet eller ungdommen. Videre tilbys veiledning til de frivillige som driver idrettslagene, med sikte på å utruste dem til å imøtekomme behovene til alle potensielle medlemmer av klubben. Denne støtten bidrar til å sikre at idrettsmiljøet er tilgjengelig og tilpasset for alle. Det er viktig for Per Einar og senteret å understreke at de ikke er et toppidrettssenter, de ønsker å nå ut til allmennheten og omfavner alle behov for tilrettelegging, ikke kun de fysiske funksjonsnedsettelsene.
Fysioterapeutens rolle i å fremme tilrettelagt idrett
Per Einar ønsker et økt samarbeid og etterspør flere henvendelser fra fysioterapeuter.
— Fysioterapeutene er en av flere målgrupper som er svært viktig for norsk idrett og paraidrett spesielt!
Senteret ønsker å bli brukt som en diskusjonspartner og en ressurs i hele Trøndelag. De erfarer at barns opplevelse av første møte på senteret er bedre når ansvarlig fysioterapeut har mulighet til å følge, da fysioterapeuten har kompetanse om det spesifikke barnet og dets funksjon. Videre ønsker han at flere fysioterapeuter aktivt anbefaler både foreldre og lærere i kroppsøving å ta kontakt med senteret. Idrettslagene i Trøndelag er avhengig av rekruttering av nye barn og ungdommer til de tilrettelagte tilbudene for at de skal bestå, hvor de fleste tilrettelagte tilbudene i Trondheim er for barn over 12 år og drives utenfor senteret.
— Hvis fysioterapeutene har kunnskap om paraidrett og mulighetene som finnes i lokalsamfunnet, kan de bidra til å få flere unge og voksne med funksjonsnedsettelser aktive gjennom videreformidling, forteller Per Einar.
Videre forteller Per Einar at dette vil kunne styrke de eksisterende tilbudene og kanskje få opp nye tilbud. Spesielt er dette viktig for lagidrettene slik som rullestolrugby, rullestolbasket, rullestolhåndball og el-innebandy, som er sårbare og er avhengig av jevnlig tilsig av nye aktive for å holde tilbudet i gang.
Per Einar fremhever behovet for barne- og ungdomsfysioterapeuter som aktive bidragsytere og ressurser innenfor inkluderende idrett, spesielt ved å gi råd og veiledning til trenere og frivillige. Han fremhever også betydningen av kompetanseheving blant idrettslagene generelt, da trenere kan være usikre på hvordan de kan legge til rette på best mulig måte. Samt hvordan man kan tilpasse aktivitetsutstyr slik at det fungerer best mulig for utøveren. Det er flere tilrettelagte tilbud i idrettslag der en fysioterapeut eller en fysioterapistudent er trener, noe som oppleves som positivt.
Nasjonale satsninger på Paraidrett
I Trøndelag har idrettslagene og fysioterapeutene en viktig ressurs og samarbeidspartner i paraidrettssenteret, men hvordan er dette i resten av landet? Per Einar trekker frem at selv om paraidrettssenteret i Trøndelag er det eneste per dags dato vil det komme flere sentere. I Idrettstinget, det øverste organet i norsk idrett, ble det i 2023 vedtatt at det skal jobbes med etablering av flere sentre i perioden 2023-2027. Det er derfor sannsynlig at flere områder i Norge vil kunne få denne ressursen og arbeidet er delvis påbegynt i byer som Bodø og Bergen.
I påvente av etableringen av flere paraidrettssenter er en annen betydelig ressurs tilgjengelig gjennom Norges Idrettsforbunds nettside for tema paraidrett, og hver idrettskrets disponerer en egen rådgiver for paraidrett.
På spørsmål om hvordan vi kan skape en inkluderende idrett på landsbasis fremhever Per Einar nødvendigheten av kompetanseheving i idrettslagene. Norsk idrett er som nevnt styrt av frivilligheten som skaper regelmessige endringer av trenere og ledere som igjen skaper et behov for påfyll av kompetanse inn til idrettslaget.
— For å lykkes med en bedre inkluderende idrett er det også viktig at idretten og det offentlige samarbeider.
Per Einar forteller om en stor utfordring for de voksne deltagerne, hvor pengepotten til aktivitetshjelpemidler ofte går tom allerede i januar/februar. Som betyr at flere må vente opptil et år før de kan søke på nytt og forhåpentligvis få hjelpemiddelet de behøver for å bedrive idretten sin. Dette vil naturlig nok også påvirke ungdommene, da rekrutteringen til idretter kan være sparsom og ulike aldersgrupper ofte trener sammen.
Et annet viktig poeng er dette med mangelen på ledsagere eller tolker, spesielt til de som er tilknyttet bofellesskap og har en utviklingshemming. Men det gjelder også de med ren bevegelseshemming hvor transport til og fra trening er utfordrende, og gjør ofte deltagelsen mer krevende og hindrer rekruttering og deltagelse. Slik som i annen breddeidrett vil økonomi også alltid være en utfordring for å drifte et tilbud.
Oppsummerende refleksjoner
Basert på mine samtaler med Per Einar Johannessen, har jeg begynt å reflektere over hvordan fysioterapeuter kan spille en mer betydningsfull rolle i å fremme inkluderende idrett, særlig innen barneidretten. Diskusjonen omfatter spørsmål om vår egen kunnskap om paraidrett og tilrettelagte idrettstilbud, i tillegg til behovet for å styrke samarbeidet med lokale idrettslag.
I lys av disse betraktningene mener jeg at det er nødvendig for fysioterapeuter å påta seg en mer aktiv rolle som formidlere av paraidrett og tilrettelagte idrettstilbud i sine lokalsamfunn. Dette utvidede samarbeidet med idrettsledere, sammen med en tydeligere rolle i breddeidretten, kan bidra til å styrke det lokale idrettsmiljøet og sikre at flere individer med funksjonsnedsettelser får muligheten til å delta aktivt i idrett.
Vi oppfordrer medlemmene i faggruppen til å dele sine erfaringer med paraidretten, inkludert både suksesser og hindringer de har møtt på veien. Vi ønsker også å oppfordre til å dele ressurser og ideer for å fremme inkludering i idretten. Sammen kan vi identifisere og løse utfordringer for å skape et mer inkluderende idrettsmiljø for alle.
Er du kanskje den nye treneren i det lokale idrettslaget?