Tidlig Trygg i Trondheim: 16 år med data på barn og unge

 Målet med studiene er å kunne svare på spørsmål som:

Tidlig Trygg i Trondheim

- Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
- Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, mens andre faller utenfor?
- Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn og ungdom og har det noe å si hvor mye man gamer?
- Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
- Hvilken rolle spiller venner og foreldre for barns og unges utvikling og psykiske helse?
- Hva gjør at noen blir overvektige, mens andre har en normal vekt?

Over 1000 barn og 16 år med data

I 2007 ble alle Trondheimsbarn født i 2003/2004, og deres foreldre invitert til å delta i Tidlig Trygg i Trondheim. Helsesøster informerte om prosjektet i forbindelse med 4-årskonsultasjonen, og av de som samtykket til å være med (82%) trakk de ut 1250 barn. Siden den gang har de samlet inn informasjon fra deltakerne annethvert år. 

Studien undersøker personlighet og mental helse, selvbilde, fysisk aktivitet, søvn, sosial mediebruk, oppmerksomhet, kognitive evner og regulering av følelser, relasjoner til venner, mobbing og mye mer. Ungdom og foreldre svarer på spørreskjema, de blir intervjuet og gjør ulike oppgaver. 

Prosjektet har så langt publisert over 85 vitenskapelige artikler basert på dataene, som du kan lese her. 

Preliminære resultater

Prosjektet har oppsummert noen av hovedfunnene fra dataene studiene, som er samlet etter tema under. Lenker til relevante studier fra prosjektet er listet opp i ressurslisten på slutten av artikkelen.

Fysisk aktivitet

Første, andre og tredje runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2007–2013, da barna var 4 år gamle og frem til de gikk på 3. trinn. 

Fireåringene så i gjennomsnitt 1,13 timer på TV daglig. Lite fysisk aktivitet og mye TV-tid kunne ikke forklare hvorfor noen økte mer i vekt enn andre fra 4 til 6 og 8 år. Spisevaner var det eneste som hadde noe å si. Dataene viste også at barna som ble ansett som genetisk sårbare for fedme økte mer i vekt enn andre. De drøftet også trøstespising som en faktor. 

Da barna gikk i 5. trinn viste dataene at barn som var mer fysisk aktive (så mye at de ble svett og andpusten) hadde mindre risiko for å utvikle depresjon senere. Å være mye utendørs synes å være en av de viktigste prediktorene for høy fysisk aktivitet.

I 7.-9. trinn viste dataene at økning i emosjonell overspising eller trøstespising førte ikke til økt kroppsmasseindeks (KMI), men jo mer barn øker i KMI, dess mer tilbøyelige er de til å spise for å håndtere vanskelige følelser eller fordi mat er tilgjengelig. Dataene viste også at jenter får ikke mindre kroppsfett av å være mer fysisk aktive, og de blir ikke mindre aktive fordi de øker i kroppsfett. Hos guttene var det annerledes: Økt kroppsfett hos førte til mindre fysisk aktivitet to år senere, både da de var 8, 10, og 12 år gamle år gamle.

Sosiale ferdigheter, sosiale medier og psykisk helse

Blant de minste barna så man at gode sosiale evner da barna var 4 år viste seg å beskytte mot å utvikle mer angst og depresjon i 1. klasse. Gode sosiale evner kan bidra til at man lærer seg å forstå andres følelser bedre. Foreldre overvurderte hvor mye barn kan om følelser. Gjennomsnittlig tror foreldre at 4-åringen deres kunne det en 7-åring kan. Barn som hadde en trygg tilknytning til foreldrene sine da de var 4 år hadde en større økning i selvregulering da de ble 6 år sammenlignet med de som ikke var trygt tilknyttet. 

11% av de med psykiske vansker fikk hjelp, og ved 6 år hadde dette steget til 25%. Barn med atferdsvansker fikk hjelp, mens de med angst og depresjon fikk mindre hjelp. Senere data viste at symptomer på emosjonelle vansker (angst og depresjon) når barna er små (4 og 6 år) går ofte over, mens symptomer på atferdsvansker er mer stabile.

I 7.-9. klasse viste dataene at barn som får dårligere sosiale ferdigheter over tid, har økt risiko for å utvikle angstsymptomer. Både gutter og jenter bruker ifølge telefonens brukstidsdata ca 6 timer på telefonen hver dag. Halvparten av tiden brukes på sosiale media. Den mest brukte appen er Snapchat, etterfulgt av TikTok. Barna som sov mindre enn andre hadde større risiko for å utvikle psykiske vansker over tid. De fleste som har angstsymptomer i tidlige barneår ‘vokser det av seg’, men med økende alder var det mindre sannsynlig at symptomene gikk over av seg selv. 

Gode råd til foreldre 

I august 2023 publiserte Silje Steinsbekk fra Tidlig Trygg i Trondheim-prosjektet en kronikk i Adresseavisa om ungdommer, sosiale medier og psykiske plager.  

Der oppsummerer hun funn fra studiene på sosiale medier og gaming, og tar for seg noen myter og oppfatninger. Hun skriver at mange tror det er en sannhet at sosial mediebruk fører til psykiske plager, men at slik er det ikke ifølge dataene fra NTNU-prosjektet.

- Barn og unge kan utvilsomt ha dårlige opplevelser på sosiale media, men dette fører ikke nødvendigvis til psykisk uhelse. Dessuten: Sosiale media påvirker ikke alle på samme måte. Det avhenger av hvem du er, hvordan du bruker sosiale media, hva du opplever på sosiale media (...) og hvordan du ellers har det i livet ditt. 

Sosiale media er på godt og vondt, som det meste annet her i livet.

Les gjerne hele kronikken for hennes råd til foreldre.

Publikasjoner fra Tidlig Trygg i Trondheim:

Zahl-Thanem T, Wichstrøm L, Steinsbekk S. (2022). Relations between physical activity, sedentary time, and body fat from childhood to adolescence: Do they differ by sex? International Journal of Obesity, 46(9), p. 1615-1623. 

Hygen, B. W., Belsky, J., Stenseng, F., Steinsbekk, S., Wichstrøm, L., & Skalicka, V. (2022). Longitudinal relations between gaming, physical activity, and athletic self-esteem. Computers in Human Behavior, Volume 132, July 2022, 107252. 

Bjørklund, O., Wichstrøm, L. Llewellyn, C., & Steinsbekk, S. (2018). Emotional Over‐ and Undereating in Children: A Longitudinal Analysis of Child and Contextual Predictors. Child Development, 29. 

Zahl, T, Steinsbekk, S, & Wichstrøm, L. (2017). Physical activity, sedentary behavior, and symptoms of major depression in middle childhood. Pediatrics, 139, 2, e20161711. 

Laugen, N., J.; Kårstad, S.B., Reinfjell, T., Wichstrøm, L. (2023). The development of emotion understanding in children: The importance of parents, teachers, and peers. Developmental Psychology, Sep 21. Epub ahead of print. 

Asgarabad, H., Steinsbekk, S, Wichstrøm, L. (2023). Social Skills and Symptoms of Anxiety Disorders from Preschool to Adolescence: A Prospective Cohort Study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, Vol 64:7, p. 1045–1055.

Steinsbekk, S., Barker, T., Llewellyn, C., Fildes, A., Wichstrøm, L. (2017). Emotional Feeding and Emotional Eating: Reciprocal Processes and the Influence of Negative Affectivity. Child Development.