- Det sier meg noe om hvor viktig brukerens stemme er

Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi deler ut stipend til faguttvikling to ganger årlig til medlemmene. Mange har i år fått støtte til å delta på årets kongress i barne- og ungdomsfysioterapi som ble arrangert i Bergen i mars, og tilbakemeldingene fra deltagerne har vært interessant for faggruppen å gå gjennom. Omtrent alle stipendmottagerne har i sine rapporter fremhevet at temaet "Bredt, smalt og originalt" var meget dekkende og godt navn på innholdet. I løpet av de tre dagene var man innom VR-teknologi i behandling, musikkterapi, skolehelsetjenesten, sjeldne muskelsykdommer, psykiske lidelser og kartleggingsverktøy.

Hanne Henriksen som jobber i Fredrikstad Kommune kom med viktige perspektiver fra en rutinert fysioterapeut som trolig har erfaring med eller hørt om de fleste temaene som blir presentert på kongresser. Hun løfter frem årets utgave som inspirerende også for henne.

­— I mer enn 30 år har jeg jobbet i kommunehelsetjenesten med fysioterapi til barn og unge. Jeg har samlet kunnskap på mange vis – gjennom tallrike case-erfaringer, kurs og seminarer, veiledning, lesing av faglitteratur, samarbeid, samtaler osv. Så kan noen kanskje tenke at jeg på bakgrunn av alt dette nå har fått fylt opp behovet for påfyll som barnefysioterapeut og at engasjementet holder seg i live av seg selv. Mulig det. Men jeg kjenner at jeg trenger påfyll – at det trengs «ny ved til bålet» og at dette vil gjelde fram til jeg avslutter min yrkeskarrière om noen år. For jeg har som mål å holde høy kvalitet i den tjenesten jeg yter.

— Ved gjentatte tidligere deltagelser har jeg erfart BUF sitt årsmøteseminar (nå kongress) som en svært inspirerende og verdifull anledning til faglig påfyll. Så også denne gang. Jeg fikk ny kunnskap om behandling ved SMA, som ble formidlet av en svært kunnskapsrik og engasjerende foreleser. Jeg hentet inspirasjon og ideer til nybrottsarbeid som pågår med å implementere fysioterapi i skolehelsetjenesten i Ålesund kommune. Jeg fikk nyttige påminnelser og bekreftelser innenfor temaet målsettingsarbeid i habilitering. Jeg fikk nyttig repetisjon og utvidet forståelse for testen HINE, som vi kollegaer i Fredrikstad har ambisjon om å ta i bruk.

Hun fremhevet også viktigheten av å fysisk møtes, og de mange gledelige gjensynene med tidligere kullinger, kollegaer, kursdeltagere og med-styremedlem.

— Ved en tilfeldighet fikk jeg en nyttig samtale med fysioterapeuten som nylig henviste et barn med omfattende behov til vår kommune fra en annen kant av landet. Ved lunsjen gikk praten lett sammen med ukjente omkring livet som barnefysioterapeut. Det ble uttrykt at «dette er som å møte familiemedlemmer». Vi kjente på at fagfeltet binder oss tett sammen, vi kan faktisk føle samhørighet med ukjente. (.....) En vel gjennomført kongress som gav meg faglig og faglig-sosialt utbytte. Jeg er godt motivert for å delta ved neste anledning og kan anbefale det samme til alle barnefysioterapeuter. Takk til BUF – bålet mitt brenner nå videre!

Kristina Smogeli representerte selv Ålesund Kommune på scenen under fredagen med sitt innlegg. Hun fremhever også viktigheten av å blikke opp fra eget fagfelt og å knytte kontakter med kolleger over hele landet.

— Jeg og min kollega Egill Neumann var heldige å få presentere vårt treårige prosjekt med fysioterapi i ungdomsskolen, og synes det var kjekt å få formidlet våre erfaringer rundt dette. Det var også en god blanding blant foredragsholderne med ulike profesjoner og arbeidsbakgrunn, med varierte måter å presentere sine erfaringer og kunnskap på. Blant det brede spekteret av tema på programmet var det en god variasjon av erfaringsbasert og kunnskapsbasert kunnskap, noe jeg synes var svært positivt og nyttig.

— Dagene var lagt opp til gode foredrag med pauser til å kunne utveksle kontakt med andre barneterapeuter, noe jeg opplevde svært positivt og motiverende. Å knytte relasjoner til andre som jobber i samme fagfelt er viktig i tillegg til faglig påfyll, og det føler jeg disse tre dagene ga meg i stor grad. Under en slik kongress med så variert og bredt spekter av tema på programmet er det litt naturlig at ikke alt nødvendigvis er relevant for eget arbeid, men å ha kjennskap til og litt kunnskap om det store spekteret innenfor faget er likevel svært nyttig og noe jeg tror man blir ekstra bevisst under en slik type kurs.

Det var mange fysioterapeuter fra kommunehelsetjenesten og helseforetakene, men det var nyttig å høre tilbakemeldingen også fra Maria Therese Heltne. Hun og mange andre var litt ekstra imponert over brukerrepresentanten, som de vil huske lenge.

— Jeg jobber som privatpraktiserende fysioterapeut i Ålesund. Det var mange tema som er aktuelle for min praksishverdag, blant annet nevromuskulære sykdommer, fysisk aktivitet og psykisk helse blant barn/unge, og intensiv trening/habilitering.

(....)

— Hvis jeg skulle trekke frem en presentasjon som gjorde mest intrykk på meg, må det bli "Å trene eller ikke trene; utfordringer, muligheter og brukererfaringer rundt regelmessig fysisk trening for gutter med Duchenne`s Muskeldystrofi" ved Stian Hammer (Helse Bergen) og brukerrepresentant Magnus Elias Dahl. Dialogen mellom de, og at Magnus Elias svarte på spørsmål fra salen, ærlig og rett fra hjertet, det sier meg noe om hvor viktig brukerens stemme er - og bør være i terapisammenheng. I all vår higen etter å finne svar innen forskning, må vi ikke glemme dette - det aller viktigste av alt: mennesket vi har foran oss.

Fysioterapeut Ulrika Skjellvik Tollefsen kunne ta i bruk noen av rådene med en gang.

-I tillegg synes jeg det også var særs spennende med temaet anorexi og fysioterapeutens tilnærming og undersøkelse her samt målsettingsarbeid. Da jeg dro fra Bergen var jeg full av gode innspill for det videre arbeidet i hjemstedskommunen. Læringsutbyttet ble først og fremst knyttet til hvordan jeg som fysioterapeut for barn og unge skal være tilstede på barnas premisser. Legge forholdene til rette med klare og gode rammer, spesielt viktig for barn som har autismespekter-diagnoser. Tilnærmingen med noen veiledende råd og tips gjorde faktisk en forskjell i forhold til en av mine brukere i bassenggruppene. Små enkle grep gjorde stor suksess, slik at både hen og jeg fikk til et bedre samarbeid blottet for tidligere frustrasjoner.

Vi takker for alle innspill, og faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi ønsker velkommen til neste års kongress i Oslo 2024.