Forberedelse til praksis for vg2

Bakgrunn

Byåsen videregående skole i Trondheim har ca 1000 elever fordelt på ulike programfag, som studiespesialisering, media og kommunikasjon, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og teknologi og industrifag.

Teknologi og industrifag har 3 ulike programområder på VG2: Bilskade, lakk og karosseri, industriteknologi og kjøretøy.

Vi er to fysioterapeuter og to helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, og vi er en del av elevtjenesten på skolen, sammen med rådgivere og pp-rådgivere, psykolog og oppfølgingstjeneste.

Og det var gjennom samarbeidsmøter med elevtjenesten at vi ble spurt om å ha ergonomi som tema på en praksisforberedende dag for elevene på TIF, VG2.

Forventningsavklaring

Når vi ble etterspurt så var det nok en forventning om at vi skulle komme inn å lære elevene å “løfte riktig”, passe på ryggen sin og få treningsøvelser som forebygger plager. Vi hadde derimot en annen plan, da vi ønska å få elevene til å tenke selv rundt belastning og muskelbruk, hvor mye positivt det er med å ha en fysisk aktiv arbeidshverdag, samt bevissthet rundt hvordan trivsel og arbeidsmiljø påvirker helse. Vi ønska å få elevene aktive, og at de skulle kjenne på egen kropp det vi snakka om.

Ressurser og utfordringer ved praksisen

Vi starta med å få elevene til å komme med innspill på hva som kan være utfordrende med arbeidsstillinger, belastning og arbeidsmiljø. Er arbeidsstillingene ensidige eller varierte? Tunge eller lette? Hvordan kjenner en belastning og når kjennes det mest? Hvilke forventning har elevene til praksis, hva har de hørt fra andre?

Vi snakka om at kroppen tilpasser seg belastning, og kom med eksempler som underbygger dette. Som f.eks en sommerjobb med maling av hus, der en blir forferdelig støl første dag, og skjønner ikke hvordan en kan komme seg gjennom en hel sommer, men så tilpasser kroppen seg etter hvert. Stølhet ble fremhevet som en normal reaksjon som ikke er farlig. Det trenger ikke å ha sammenheng med hvor godt trent en er. Om kroppen er trent for en aktivitet så kan en få stølhet ved en annen aktivitet. Vi kom også inn på tidspress. Står en på for å bli ferdig og glemmer å ta pause? Hva skjer hvis en gjør det en dag, eller hver dag? Hvordan er mulighet til selvstendighet og mulighet for å få hjelp? Kulturen på arbeidsplassen kan være avgjørende for dette.

Så fikk elevene reflektere om hva som er positivt med den praksisen de skal ha og belastningen den gjør på kroppen. Elevene nevnte at det var positivt med en fysisk aktiv og variert dag. De gjør en viktig jobb, og vil få en spisskompetanse på et felt som er ukjent for de fleste. De blir ferdige med en oppgave, noe som kjennes tilfredsstillende. Flere nevnte også at de blir sterke fysisk etter en slik praksisperiode.

Kjenne på egen kropp

Vi hadde en praktisk sekvens der elevene fikk kjenne forskjell på statisk og dynamisk muskelarbeid, og forskjellen på når muskulaturen er anspent og avspent. Hvis en kan gjøre statisk muskelarbeid om til dynamisk, så vil en tåle mer, og kan stå på lengre. Hvordan kan en gjøre det? Hva skjer når en har arbeid over skulderhøyde over tid? Hvordan kjennes det på kroppen? Kan en unngå en slik arbeidsstilling ved å bruke hjelpemidler?

Hvordan forebygge belastningsplager?

Så snakka vi om hvordan en kan forebygge belastningsplager. Det var stor forskjell i hvor aktive elevene var utenom skoletid, og hvilken erfaring de hadde med trening. Hvis basale behov som søvn, mat og nok fysisk aktivitet er på plass, så vil en tåle mer i hverdagen. Ernæring påvirker energinivået vårt, og hvis arbeidsplassen ikke har kantine eller butikk i nærheten, så kan en velfylt matpakke være nødvendig for å ha nok energi til å komme gjennom arbeidsdagen på en god måte.

Vi kom også inn på løfteteknikk. Det finnes biomekaniske prinsipper som en kan ha nytte av ved løft, hvordan kan elevene bli bevisst på det? Hvordan få inn variasjon? Hvordan kan en bruke hjelpemidler for å gjøre tunge løft lettere? Hva er forflytning kontra løft? Lærer som var tilstede kom med et praktisk eksempel. Det var høysesong for dekkskifte, noe som betyr repeterende arbeid og mye løft. Elevene ble utfordret på hvordan en kan benytte biomekaniske prinsipper og tilgjengelige hjelpemidler for å redusere totalbelastningen ved denne operasjonen.

Det finnes også en del verneutstyr som knebeskyttere og vernesko. Elevene får en sum fra skolen til å kjøpe utstyr. Mange velger det billigste skotøyet, og har erfart at skoene kan være tunge og vonde å bruke. Dyrere sko kan ha bedre demping, og være en god investering. Knebeskyttere velges ofte bort, og i noen av arbeidsoppgavene så står de på kne over lang tid. Hva vil det gjøre med knærne på sikt? Selv om skolen anbefaler bruk av utstyr, så er det variabelt hvordan det praktiseres ut i felten.

Vi avslutta med dette bildet, og snakka om hvile, viktigheten av døgnrytme og søvn. Hvordan kan en slappe av? Arbeidsdagen starter ofte klokka 7, og da er det fort gjort å ta en litt for lang middagshvil etter endt arbeidsdag, som gjør at en kommer seg seint i seng. Men middagshvil gir hvile og nye krefter, så kanskje er det ikke så farlig så lenge en er opplagt til arbeidsdagen.

Vi hadde et klasserom tilgjengelig, der 6 grupper på ca 15 elever kom innom i løpet av dagen, etter en plan. Hver økt var på 30 minutter. Det var stor variasjon på gruppene hvor bevisste, aktive og interesserte de var. Både elevene og lærerne som var med kom med gode tilbakemeldinger i etterkant. De syntes det var nyttig å ha fokus på tematikken før praksis, og vi skal gjennomføre det samme tiltaket også i vår.