Kongress
På kongressen - dag 2
Fire engasjerte fysioterapeuter oppsummerer dag 2 på kongress for barne- og ungdomsfysioterapi
Redaksjonen tok en prat med fire engasjerte fysioterapeuter til å oppsummere dag 2 av kongressen. Fysioterapeutene Marit Maanum Sandnes, Lillian Salvesen, Sigrid Sjølie og Gunvor Linneberg Maagaard fra kommuner på innlandet deltar på kongress for barne- og ungdomsfysioterapi i Bergen 15-17 mars, og har mange gode betraktninger om temaene som dag 2 hadde.
Første foredrag med Paul Joachim Bloch Thorsen om fysisk aktivitet og psykisk helse blant barn og unge, var veldig bra. Det var matnyttig og gjenkjennbart i forhold til vår egen praksis. Det er noe vi kan ta med og bruke selv.
Det neste om ungdom og bevegelse og kroppsøving av Janiche Helen Pedersen, var kanskje litt tørt og kjedelig, men viktig og nødvendig for å videreutvikle praksis. Vi trenger jo forskning og støtte oss på i vår praksis, men vi synes foredraget var litt kanskje feil disponert. Det var altfor mye på innledningen i stedet for det som forskningen faktisk dreide seg om. Hun kunne gjerne også gått mer inn på dybden av konklusjonen sin.
Og så var det om alvorligheten av anoreksi ved Anne Berle Robstad. Det var kjempebra, altså veldig, veldig bra. Det var praksisnært og vi som all jobber i kommunen, føler at det er noe vi kan ta med hjem og bruke.
Vi synes det er litt typisk for sykehustjenesten, at de overlater til kommunene uten å bidra inn i overføringen.
Så var det interessant å høre om tjenester på tvers, som er et tverrfaglig prosjekt rettet mot barn med sammensatte vansker, med Anne Berle Robstad og Åse Roaldsnes. Det ønsker vi i vårt fylke. Men vi sitter med noen spørsmål i etterkant, hva skjer med overføring ut i kommunene? Når de henviser til fysioterapeut, så henviser de bare til BUP. Utfordringen er at vi sitter ut i kommunene og skal sy dette sammen der. Det hjelper egentlig ikke for oss i kommunen at de er gode til å kartlegge barnas utfordringer der, hvis det ikke tas videre. Da tenker vi at vi utsetter barn og familier for ganske store påkjenninger, hvis det ikke skjer noe videre. Vi synes det er litt typisk for sykehustjenesten, at de overlater til kommunene uten å bidra inn i overføringen. Ideelt burde det være en gruppe som kom fra kommunen og var med på et overføringsmøte. Det blir på en måte en oppstart av en enhet som tar dette ansvaret i kommunen. Det er noe som er med å skape engasjement, og det er med å utvikle tjenesten videre.
Vi likte godt foredraget om testing av motorisk funksjon hos barn og unge av Kine Tveten. Hun er en veldig dyktig foredragsholder. Hun var reflektert i hvordan hun la det frem. Hun hadde også gode oversikter slik at det går å gå inn i etterkant å se nærmere på det.
Foredraget om musikkterapi av Viggo Krüger, synes jeg var altfor overordnet. Vi savnet at foredragsholder gikk mer inn på hva musikkterapi faktisk er. Det var kanskje noe for svevende, der vi følte at vi kunne putte andre mulige terapier inn i hans definisjon av hva musikkterapi er.
Det er noe med å vite at det finnes noe som er gjort der ute som er prøvd ut og kan fungere, det er noe med å begynne der.
Til slutt likte vi foredraget til Egill Helguson Neumann og Kristina Smogeli om eksempler av undervisningsopplegg av fysioterapeuter på ungdomsskoler. De skulle gjerne hatt enda mer tid for å vise frem eksemplene litt mer i dybden. I våre kommuner slipper vi ikke til på skolene, og vi kunne gjerne hatt en diskusjon om hvordan kunne gå fram for å komme i posisjon i skolene. Som det også ble sagt av viktigheten av å dele, det er ingen vits å finne opp kruttet på nytt. Det er noe med å vite at det finnes noe som er gjort der ute som er prøvd ut og kan fungere, det er noe med å begynne der.
Vi likte dagen i dag, men skulle kanskje tatt vekk forskningsdelen og musikkterapi og hatt en halv dag om skolefysioterapi i stedet. Vi savner at det skulle gått mer i dybden på nettopp skolefysioterapi.
