Tverrfaglig barnehageteam - tidlig innsats for barn 0-6 år

Bakgrunn
Kunnskap og dok­umentasjon viser at utsatte barn og unge ikke blir oppdaget tidlig nok. Helsedirektoratet fremhever at det er behov for styrket innsats for et systematisk arbeid med identifisering, oppdagelse og oppfølging av utsatte barn, unge og deres foresatte^[1].

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver^[2] presiseres det at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven paragraf 104^[3] og Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1^[4]. Videre sier rammeplanen at barnehagen skal gi alle barn som trenger det ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Tverrfaglig barnehageteam (TBT) er i tråd med lov om barnehager paragraf 33^[5] og st.meld. 6, Tett på- tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehagen, skole og SFO^[6].

Mål og hensikt
Målet er tidlig og tverrfaglig innsats for barn mellom 0-6 år. Hensikten er å legge til rette for et best mulig oppvekstmiljø tidligst mulig, med sikte på å oppdage, følge opp og forebygge vansker hos barn. Modellen legger grunnlaget for videre utvikling av styrket barnehagetilbud i Stavangerbarnehagen, og skal bidra til kunnskap, kompetanse og utvikling av det tverrfaglige teamet for og rundt barn.

Organiseringen legger grunnlag for, og skal bidra til, at barn og barnegrupper får tidlig hjelp og riktig støtte i inkluderende fellesskap. TBT bistår barnehagene i oppfølging av barnegrupper og enkeltbarn med observasjon, konsultasjon, informasjon og veiledning. Samarbeid med barn og foreldre er sentralt i alle prosesser som gjelder enkeltbarn.

Deltagere og organisering av TBT
Hver bydel har sitt faste team sammensatt av fagpersoner fra helsestasjon, barnevern, fysio- og ergoterapitjenesten, og interkulturelt veilederkorps. Teamet er koordinert av PPT. NAV, Helse og velferdskontor, BUP, fastlege, helsestasjonens familiesenter og andre, kan møte i teamet. Virksomhetsleder/styrer samhandler med koordinator i PPT for å avklare møtepunkter, deltakelse for barnehagen og drøftinger. Foresatte har mulighet til å delta sammen med barnehagen. Ved observasjon av enkeltbarn skjer det med samtykke fra foresatte.

Teamet jobber etter metoden Reflekterende team^[7]. I et reflekterende team inntar de ulike faggruppene en posisjon der de ikke har en ekspertrolle med fasitsvar. Gjennom refleksjon, dialog, åpne spørsmål og aktiv lytting ønsker man at barnehagen får en større forståelse av problemstillingen og selv finner løsninger.

Teamet møtes ukentlig, og skal sammen med barnehagen bistå i tverrfaglige saker for å tidlig forebygge og iverksette tiltak. Sakene som kommer inn til TBT drøftes anonymt. Foreldre kan også delta i drøftingene. Eksempler på tema kan være:

- Barn med forsinket utvikling språklig, motorisk og sosialt
- Barn med utfordrende adferd og/eller reguleringsvansker
- Barn som plutselig endrer adferd
- Barn som er i krise
- Urolig barnegruppe
- Utfordrende samarbeid med foreldre
- Utfordringer i samspillet mellom voksne og barn
- Utfordringer i samspillet mellom barn
- Barnets kontekst hjemme og i barnehagen

Tiltak kan være lavterskel med vekt på det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Ved økt bekymring kan tiltak omfatte videre henvisning til barnevern for råd og veiledning, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten, oppfølging på helsestasjon eller på Barne- og familiesenteret.

Fysioterapeutens rolle i TBT
Fysioterapeuten bidrar til en helhetlig ivaretakelse av barn gjennom kunnskap om motorikk, funksjon, aktivitet og deltakelse. Barnehagen kan få tilbud om observasjon av barn eller barnegruppe. Vi går da ofte ut sammen med en annen faggruppe, for så å oppsummere sammen med barnehagen og foreldrene. De fleste barna får hjelpen de trenger gjennom observasjon, råd og veiledning, men de som trenger videre oppfølging av fysioterapeut blir henvist til Fysio- og ergoterapitjenesten for individuell oppfølging. Underveis i prosessen er det utarbeidet ulike brosjyrer om utviklingen av grov- og finmotoriske ferdigheter, fot- og skobrosjyrer, premature i barnehage, og tips om avspenning og øvelser til bruk i barnehagen og hjemmet.

Resultater
En spørreundersøkelse fra 2020 viser at TBT har gjort det lettere for barnehagene å søke hjelp hos andre instanser, og det er lav terskel for å drøfte ulike problemstillinger. Den tverrfaglige og helhetlige tilnærmingen har økt bevisstheten når det gjelder om barnet selv har en vanske, eller om omgivelsene påfører dem vansker.

Flere barn har blitt fanget opp og fått hjelp tidligere enn de ville fått med vanlig saksgang og henvisning. TBT ivaretar både det enkelte barnet og systemet i barnehagene. Arbeidsmodellen fører til kompetanseheving for teamet og de ansatte i barnehagen.

Som fysioterapeut i TBT har vi fått kunnskap og økt bevissthet rundt risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i forhold til barns oppvekst. Innsikt og bruk av metoden reflekterende team, har vært nyttig. I vårt daglige virke som fysioterapeut har vi ofte lett for å innta ekspertrollen hvor vi fort kommer med tiltak og råd. Metoden gjør at mottaker (foreldre, barnehagen) selv reflekterer seg frem til tiltak og mulige løsninger, og dermed blir mer motivert til å følge opp. Deltakelse i TBT har gitt den enkelte fysioterapeut et faglig løft, og det er blitt populært å være med i dette arbeidet.

Referanser og ressurser:

1. Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - Helsedirektoratet
2. Rammeplan for barnehagen (udir.no)
3. Kongeriket Norges Grunnlov - Lovdata
4. 178931-fns_barnekonvensjon.pdf (regjeringen.no)
5. Lov om barnehager (barnehageloven) - Lovdata
6. Meld. St. 6 (2019–2020) - regjeringen.no
7. Reflekterende team som veiledningsstrategi – Praksisveilederen i skolen
8. Tilbud til barn og unge - Stavanger Kommune

Kanskje er det andre som har lignende erfaringer eller er i gang med å opprette lignende tilbud? Vi vil gjerne høre fra deg på redaksjonbuf@fysio.no