Pappagrupper på helsestasjon

I Froland Kommune vurderes det nå å starte pappagrupper på helsestasjonen, og fysioterapeut Sindre Jensen Fosse etterlyste erfaringer og innspill fra andre i forumet for barne- og ungdomsfysioterapi på Facebook. Han utbroderer bakgrunnen for tilbudet til Tidsskriftet:

— Det uten tvil flest mødre på helsestasjonen. Det vi ønsker å få til er nok en kombinasjon av forsterket helsestasjonstilbud, NBO (Newborn Behavioral Observation) og bare et generelt ønske om å nå fedrene tidlig i barnets liv. Vi skal i alle fall ha de inn rundt 4-8 uker en gang. Dette for å hjelpe fedre og spesielt førstegangsfedre med å forstå barnet sitt tidlig. Min erfaring er at fedre kvikner til når ungen blir større og lettere å tolke og leke med. Så målet vårt er i hovedsak å få fedre tidligere inn med en forståelse av hvordan de kan hjelpe til i den første fasen uten å overtolke signaler, og være en stødig voksen som barnet vokser opp sammen med.

Tidspunktet for pappagruppene er varierende for de ulike bydelene og kommunene når man søker på de offentlige nettsidene. Noen helsestasjoner har treff for fedre der barnet har en mer åpen alder mellom 0-2 år eller 0-1 år, som i Gausdal og Modum kommune. Noen har tilbud ved spesifikk alder på 10 måneder, som i Kongsvinger og i Stange kommune. Noen har informasjonskvelder og enkelttilfeller.

Fysioterapeut Bjørn Simen Næss har hatt pappagrupper på helsestasjonen i bydel Alna i Oslo sammen med helsesykepleier i ca. ett år. De har fått mange positive tilbakemeldinger av de som har deltatt og opplevd å få en mye mer sosial pappaperm.

— Vi har pappagruppe en gang i måneden. Vi har satt en grense på 12 deltakere og at barnet er 9-12 mnd. Generelt tar vi utgangspunkt i gruppa og følger deres initiativ og behov. Tema for gruppen kan være den gode leken, samspill, trygghet i foreldrerollen, fysisk utfoldelse som lek, og miljø og sikkerhet. Hensikten er å legge til rette for at pappaene også skal få et tilbud tilsvarende barselgrupper for mor, og på den måten møte andre som er i samme situasjon og dele erfaringer. Vi gir også litt informasjon om hvilke tilbud i bydelen som kan være relevant for dem. Vi ser for eksempel ofte mange igjen i åpen barnehage.

Hva er pappaene opptatt av?

— Motorisk utvikling og risikolek – hva er trygt? Hvor går grensene? Hva tåler barna? De søker bekreftelse på at risikolek og herjing er innenfor og en naturlig del av barnets utforskning. Det stilles en del spørsmål om skjerm med tanke på anbefalinger og hva som er innenfor.

Hva og hvordan deler de med hverandre?

— De byr på utfordringer i foreldreskapet og er åpne om hvordan mor og far gjør ting ulikt. De er aktive deltakere som gir hverandre plass og møter hverandre på en god måte med gjenkjennbare opplevelser.

Hvordan fungerer timingen for gruppen når barnet er 9-12 mnd?

— Alderen passer godt. Vi får mange konkrete eksempler fra hva barna gjør mens vi holder gruppen, som er et godt utgangspunkt for å gi innspill på spesifikke situasjoner knyttet til samspill og lek. Tidspunktet treffer pappapermen godt hos de som snakker norsk, men dessverre ikke i demografien som gjenspeiler bydelen foreløpig. Vi jobber på tidspunktet med å nå ut til de mer sårbare gruppene.

Bjørn løfter også frem samarbeidet mellom helsesykepleier og fysioterapeuten. Det gir en god dynamikk og roller som utfyller hverandre, som er hensiktsmessig for å gi et bredere og mer helhetlig tilbud.

Fedre ønsker en mer aktiv rolle i svangerskaps­omsorgen og på helse­stasjonen

En fagfellevurdert artikkel publisert i Sykepleien (2018 Solberg og Glavin) ville beskrive fedres opplevelse av møtene med svangerskapsomsorgen, føde- og barselomsorgen og helsestasjonstjenesten gjennom svangerskapet, fødselen og barnets tre første levemåneder. De gjennomførte ni individuelle intervjuer med førstegangsfedre i en kvalitativ studie. Artikkelen kan leses i sin helhet her.

I studien beskrives hvordan svangerskapsomsorgen og helsestasjonstjenesten har de siste årene fokusert mer på hele familien. Samtidig har farsrollen endret seg, og fedre er blitt mer aktive i barneomsorgen. (...) Mange helsestasjoner har forsøkt å øke fedrenes deltakelse gjennom blant annet fedregrupper, samlivskurs og temadager. Deltakelsen er lite dokumentert, og det fantes ingen systematisk evaluering av denne typen tiltak. Klare føringer for hvordan man kan øke fedrenes deltakelse og involvering var også fraværende i nasjonale retningslinjer. I artikkelen refererte de til en studie fra Fägerskiöld (2006) som viste at menn hadde generelt større tillit til kvinnelig personale, gjerne med egne barn, enn mannlige. Dette sammenfalt også med det fedrene beskrev i Solberg og Glavins studie i Sykepleien (2018). De viste samtidig til internasjonale studier som fremhevet at det er positivt med egne samtalegrupper for menn, med mannlige gruppeledere.

Fedrene i denne studien fikk tilbud om å delta i pappagrupper. De vektla usikkerhet om innholdet i tilbudet som en av grunnene til manglende deltakelse. Her foreslo fedrene selv individuelle fedretimer som et ønsket tilbud, gjerne på kveldstid. Grupper kunne være av interesse, men da måtte hensikten gjøres tydeligere.

I konklusjonen ble det beskrevet helsetjenester der fedrene opplevde varierende grad av inkludering. Tjenestene fokuserte i hovedsak på mor og barn, selv om familieperspektivet burde være gjeldende. Fedre ønsket en mer aktiv rolle og større grad av inkludering, både under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen. For å få til en slik inkludering må helsetjenestene i større grad vektlegge fedre som selvstendige og likestilte omsorgspersoner. De må også legge bedre til rette for å gjøre det mulig for fedre å delta.

En statlig oppgave?

Audun Lysbakken var barne-, likestillings- og inkluderingsminister i 2011 og etterlyste da offentlige pappagrupper i en artikkel i NRK. Det fikk blandet mottagelse. Det ble stilt spørsmålstegn ved om dette skulle være en statlig oppgave, men Lysbakken fikk også støtte.

Sannheten er at det er like nytt for fedre å være i permisjon som det er for mødre.

- KRF-politiker Inger Lise Hansen i Dagsavisen.

I NRK-artikkelen fortalte småbarnsfar Hallgeir Gustavsen om sine erfaringer med både barselgruppe og pappagruppene. Han syntes ikke det var så viktig at menn fikk egne barselgrupper, men at helsestasjonene burde bli flinkere til å tilrettelegge barselgruppene for både kvinner og menn.

– Jeg trivdes både på mannegruppa og på barselgrupper med bare kvinner. Den gruppa som var aller best var den som ble arrangert av helsestasjonen. Da hadde vi møter sammen med fagfolk og kunne stille spørsmål. – Selv om alle var hjertelig velkomne, kom det ingen andre menn. Og informasjonen på møtene var rettet mot kvinner, sa Gustavsen.

Erfaringer med pappagrupper på helsestasjon? Har du erfaringer du vil dele med kolleger? Ta kontakt med oss på redaksjonbuf@fysio.no.