Primærforebygging i videregående skole
Hvordan kan man jobbe primærforebyggende i videregående? Benedicte har hatt opplegg for Helse- og oppvekst og Teknologi- og industrifag med kongelige referanser og en spretten fysioterapeut. Hun reflekterer også over hvordan vi som fysioterapeuter velger å jobbe forebyggende: Hva er det som påvirker oss i prosessen når vi lager et slikt primærforebyggende undervisningsopplegg? Hva er det som gjør at vi ender opp med å vektlegge tema D, dropper tema Y og tar med litt fra tema L?
I Bamble kommune (drøye 14 000 innbyggere) har vi Bamble videregående skole med 350 elever. Det undervises i Elektro og datateknologi, Teknologi- og industrifag, Helse- og oppvekstfag, Salg, service og reiseliv og Studiespesialisering.
Siden høsten 2019 har kommunale barnefysioterapeuter hatt 3 timer ukentlig «Åpen dør / lavterskel fysioterapi» pluss ansvaret for en skoletime undervisning i VIP (Veiledning i psykisk helse) med tema «Hvilken påvirkning fysisk aktivitet kan ha på psykisk helse, smerte og læring». I VIP-konseptet har helsesykepleier to timers undervisning sammen med kommunepsykolog, og kontaktlærer to timer - fem timer totalt. VIP gjennomføres i samtlige Vg1-klasser hver høst. Det formelle og uformelle tverrfaglige samarbeidet på videregående skole har blitt betydelig styrket disse årene, spesielt med helsesykepleierne, og vi evaluerer og justerer jevnlig.
Kommunale fysioterapeuter har siden 2021 vært organisert i samme kommunalområde (Velferd) og virksomhet (Spesialiserte helsetjenester) som helsesykepleierne. Sistnevnte har egen avdelingsleder og kontor på skolene og helsestasjonen. Barnefysioterapeutene (to fulle stillinger 0-18 år) har egen avdelingsleder og kontorfellesskap med kommunale fysio- og ergoterapeuter 0-100 år på helsehuset. Barnefysioterapeutene jobber pluss minus 50 % forebyggende og 50 % klinisk, og jeg jobber hovedsakelig med barn i grunnskolen og videregående skole.
Ønske fra skolen
I vinter kom det ønske fra avdelingsleder på Helse- og Oppvekst å delta i praksisundervisningen. Stikkord fra avdelingsleder var forflytningsteknikker, arbeidsstillinger og stress. Hun antok at de andre programområdene som utdannet elever i yrker med mye bruk av kroppen også kunne være interessert. Jeg mailet et undervisningstilbud til aktuelle kontaktlærere for å lodde stemningen. To kontaktlærere på Teknologi- og industrifag Vg1 samt kontaktlærer på Helse- og oppvekstfag Vg1 var umiddelbart positive til tilbudet, og slike piloter er ålreit å gjennomføre sammen med egenmotiverte samarbeidspartnere.
Undervisning på Teknologi- og industrifag
Så var det bare å hive seg rundt og komme i gang med forberedelsene! Kalenderen var relativt fullstappet som vanlig, men en time her og en time der var det jeg hadde. Jeg endte opp med følgende hovedmål: «Tilføre yrkesfaglige elever evidensbasert kunnskap om egne påvirkningsmuligheter slik at elevene blir bedre i stand til å ta vare på egen helse i yrkeslivet.»
Og som overskrift på presentasjonen min i undervisningen: «Hva jeg som fysioterapeut har av råd og triks til å påvirke egen helse gjennom utdanningsløpet og i yrkeslivet frem til pensjon.» Jeg ønsket god tid til dialog og meningsfulle begrunnelser for råd og triks, og vurderte tre skoletimer som passende i hver klasse.
Opplegget mitt i begge klassene på Teknologi- og industrifag Vg1 er enkelt å evaluere: I beste fall greit nok. Noe handlet om for dårlige undervisningsrammer inkludert fortsatt pandemi og gult nivå i trafikklysmodellen. Men mye handlet det om at dette var første gang jeg prøvde opplegget, jeg kjenner lite til kultur og kontekst innen Elektro og datateknologi og Teknologi- og industrifag sammenliknet med Helse- og Oppvekstfag, og jeg hadde ikke unnet meg selv nok tid i planleggingsfasen. Uansett: Jeg lærte mye av gjennomføringen og oppsummeringen med lærere og elever i etterkant. Jeg fikk observert elevene da de brukte maskinene og verktøyet som de må forholde seg til i utdannelsen og i yrkeslivet, dette er nyttig kompetanse. Jeg bygde viktige relasjoner med lærerne og fikk mye spennende informasjon om yrkeslivet som venter elevene. Og tre elever kom i etterkant til «Åpen dør / lavterskel fysioterapi» og fikk god hjelp til plager de hadde gått med i mange år. Har avtale om å gjennomførerevidert opplegg i august / september i programområdene Elektro og datateknologi og Teknologi- og industrifag.
Undervisning på Helse- og Oppvekstfag
På Helse- og Oppvekstfag Vg1 og Vg2 gjennomførte jeg et opplegg 11. mai i år: 29 elever (hvorav 2/3-del jenter) og tre faglærere pluss en elevveileder tilstede. Jeg underviste i praksisrommet som inneholder to oppredde sykesenger, en stol til hver, digital storskjerm og whiteboardtavle. Strålende undervisningsrammer! Tre skoletimer og to friminutt på ti-femten minutter. Tilbakemeldinger i etterkant: 27 av 29 elever syntes det var veldig nyttig, to elever middels nyttig - de hadde forventet en ren forflytningspraksis hele økta. Faglærerne svært fornøyde, det var flere faktorer de aldri hadde hørt om og som de anså som viktig kunnskap, de praktiske øvelsene vil de ta med seg videre i undervisningen slik at elevene virkelig kan ta dem i bruk ved behov resten av livet. Der og da hadde de ingenting de ville endret, men de har lovt å kontakte meg hvis de i etterkant kommer på ting & tang som kan forbedres. Avtale om samme opplegg for Vg1 høsten 2022 i oktober.
Ramme
Som ramme for opplegget følger vi historien om hovedpersonen Martha Louise Mette Marit fra 1982 og frem til i dag. I 1982 da hun gikk første klasse på yrkesskolen på «Pleie- og omsorg» og fysioterapeut Hopp Sprett hadde ergonomiundervisning. I 1983 da klasseforstanderen Grådig Smart kom med helseråd som har vist seg å ha gyldighet fortsatt. I 1986 da hun fikk fagbrev som hjelpepleier og fast jobb på Skogum Aldershjem. Og 2022 da hun fikk nakkesmerter og gikk til fysioterapeut. Med historien ønsket jeg å gi elevene en rød tråd og knagger å henge kunnskapen på. Og naiv og litt gammel som jeg er, trodde jeg elevene ville syns det var et morsomt navn fordi det gir assosiasjoner til mange artigheter i vårt populære kongehus. Jeg har jo lært at følelser - her noe morsomt som gir positive følelser - styrker hukommelsen i den konteksten vi er. Da hjalp det lite at det kun var faglærerne, elevveilederen og jeg som humret – neste gang må jeg innom Insta og oppdatere meg på hvilket persongalleri som er i vinden hos ungdommen ☺.
Vi gjennomførte og øvde på ni praktiske kroppslige øvelser / oppgaver, hvorav alle hadde minst en og aller helst flere av disse momentene:
Stillingsforandring og variasjon
Oppmerksomt nærvær og kroppsskjema
Forebyggende styrkeøvelser fot, rygg og mage med vekt på rekruttering og styrking av type1-fibre, øvelsene kan intensiveres ved smerter
I for- og etterkant av hver øvelse brukte jeg tid på å belyse begrepene / fenomenene:
Oppmerksomt nærvær, kroppsskjema, den 3-delte hjernen, kropp og psyke har gjensidig påvirkning
Stillingsforandringer, muskelfibertype 1
Mat, drikke, søvn, sterk nok, utholden nok: Viktig grunnmur for helse, men hvorfor?
Trening defineres som «positive» vondter, arbeidsbelastning som «negative» vondter: Hva er egentlig forskjellen?
Statistikk om muskel- og skjelettplager: Placebo, nocebo, forventninger, forskning på gruppenivå
Multifaktorelle årsaker til smerte – verktøy for egenanalyse
Inkluderende arbeidsmiljø og mentalisering
Forflytning: Fantastiske læringsvideoer ved Per-Halvor Lunde på youtube, dekker vel praktisk talt alle aktuelle forflytningssituasjoner man kan komme i. I opplegget så vi to korte snutter sammen. Elevene og lærerne kommer til å bruke mange av læringsvideoene i praksisundervisningen videre. Se og gjør, se og øv osv.
I friminuttene fikk de i oppgave å se så langt de kunne i to himmelretninger og «notere bak øret» hva de så, dette begrunnet med å bruke langsynet og å være tilstede her og nå i hvert fall noen sekunder.
Fysioterapeutens refleksjoner
Avslutningsvis ønsker jeg å reflektere litt «høyt». Det var først etter min gjennomføring av undervisningen på Helse- og Oppvekstfag at jeg leste «Forberedelse til praksis for vg2» publisert 29. april 2022 i Barnestafetten. Jeg ble SÅ imponert over hva kollega Gøril Eide mfl i Trondheim kommune har fått til i sin primærforebyggende undervisning i vgs, veldig inspirerende å lese! Og da nærmer jeg meg poenget: Selv om Trondheim kommune og jeg har noen felles temaer, så er også mye ulikt. Dette tror jeg både er en styrke og frustrasjon i fagmiljøet vårt.
Hva er det som påvirker oss i prosessen når vi lager et slikt primærforebyggende undervisningsopplegg? Hva er det som gjør at vi ender opp med å vektlegge tema D, dropper tema Y og tar med litt fra tema L?
Jeg skal forsøke å svare på vegne av meg selv:
Jeg har 55 år med livserfaring, seks år med høyskoleutdanning (faglærer i kroppsøving og fysioterapi ved Høgskulen i Bergen kull 21/96), 30 år med yrkeserfaring (seks år som kroppsøvingslærer, 24 som fysioterapeut derav 16 som barnefysio). I tillegg alle kort- og langkurs med ulike (mange fantastiske) kursinstruktører, hvor jeg har jobbet, hvilke kollegaer jeg har hatt, hvilke ledere, diverse nyttige Facebook-sider, Barnestafetten, Fysioterapeuten osv osv.
Vi er så ivrige og engasjerte, vi øver mange ganger daglig på å ta selvstendige kompliserte valg, vi jobber mye tverrfaglig (også som koordinatorer), vi har så like og ulike livs- og kompetanseerfaringer, vi deltar på gode kurs så fort vi får anledning.
Samtidig har vi lite sentralt gitte retningslinjer på kommunalt nivå og minimalt med kunnskap hvorvidt primærforebyggende tiltak som dette har effekt.
Jeg kan til og med kjenne på en liten redsel når dette publiseres: hva hvis kollegaene mine i det ganske land synes opplegget mitt ikke er i nærheten av å være godt nok faglig forankret? At elevene i vgs i Bamble presenteres en saus av subjektiv kunnskap rasket sammen av en småstresset spesialfysioterapeut for barn og unge? At det ikke er nok FYSIOTERAPI? Uhuuu.
Hva vil jeg med dette? Jo, jeg ønsker meg et type rendyrket fysiokurs – gjerne i folden til NFF – der fokuset kun er primærforebyggende (se definisjonen nederst) fysioterapi for barn og unge i kommunehelsetjenesten. Der vi kan for eksempel kan utveksle forskning, erfaringer, temaer, opplegg, evalueringsmetoder, bygge kompetansenettverk, kvalitetssikre, dele suksesser og fiaskoer, lære. Selv om jeg i årsstatistikken for avdelingen kan se lekker og vellykket ut mht primærforebyggende tiltak i vgs, så sier statistikken intet om kvaliteten og utbyttet for elevene.
Jeg blir gjerne med i en sonderingsgruppe for et slikt kurs.
Definisjoner / kilder / henvisninger:
Primærforebygging: Gerald Caplan (1964) utvidet forebyggingsbegrepet i forhold til det som hadde vært vanlig i folkehelsearbeid, og spesifiserte det i forhold til tre stadier i sykdoms- eller problemforløpet: før sykdommen eller problemet oppstår (primærforebygging), når sykdommen eller problemet har oppstått og er "aktivt" (sekundærforebygging), og etter at sykdommen eller problemet er behandlet (tertiærforebygging). Primærforebygging - forebygging.no
Mark J Comerford, Mottram, Gibbons: Kinetic Control, understanding movement and function, Theory & Concepts Module (1995-2008)
Østerås, Berit: Oppmerksomt nærvær som personleg kompetanse i fysioterapi (utdanningen), Webinar i regi av Mindfullness Norge (egen nettverksgruppe for deg som er interessert i oppmerksomt nærvær i arbeidet med barn og unge, enten du jobber innen helse, skole eller barnehage), 27. april 2022.
Dahl, Hans A og Rinvik, Eric: Bevegelsesapparatets funksjonelle anatomi. Cappelen Akademiske Forlag 1996.
Sælebakke, Anne: Livsmestering i skolen, et relasjonelt perspektiv. Gyldendal, 2018
Rønning, Anne Kristensen: Forandreren. Fysioterapeuten 3-2017
Stami.no (Statens arbeidsmiljøinstitutt)
Stein Knardahl (professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt) i en artikkel fra Dagens Medisin 2015: Hvorfor er tungt arbeid skadelig hvis trening er sunt? - Debatt og kronikk - Dagens Medisin
Stein Knardahl (professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt) i en artikkel fra Dagens Medisin 2020: Hva er stress i 2020? - Debatt og kronikk - Dagens Medisin
Natural Pattern of Human Movements by Per Halvor Lunde - Fra liggende til sittende på sengekant 1 – YouTube
Mange ulike nyttige kurs, men spesielt
NFF-kurs «Fysioterapi ved psykiske og sammensatte lidelser» høst-21 og vår-22
NFF-kurs «Fordypningskurs fysioterapi skolehelsetjenesten, 2020 / 2021
R-BUP «Oppmerksomt nærvær, relasjoner og livsmestring for bedre læringsmiljø i barnehage, skole og skolehelsetjenesten», åtte dager i 2018/19
Odland, Åse Torunn B & Misje, Marianne: Kurs og sertifisering i Fysio-Pilates, Nordisk Institutt for Fysio-Pilates (ca 2002?)
Mange Årsmøteseminar i «Faggruppa barne- og ungdomsfysioterapi»
