Et avslag er ikke et avslag
Å få innvilget hjelpemidler er ikke alltid lett, særlig når det kommer til spesialsenger. Det har Merete Sternang og Margrethe Lian i Trondheim kommune fått erfaring med de siste årene. De har bistått en bruker med å ta en sak helt til trygderetten med positivt utfall. Det er en seier både for barnet de følger opp, men også for andre barn i lignende situasjon.
Å få innvilget hjelpemidler er ikke alltid lett, særlig når det kommer til spesialsenger. Det har Merete Sternang og Margrethe Lian i Trondheim kommune fått erfaring med de siste årene. De har bistått en bruker med å ta en sak helt til trygderetten med positivt utfall. Det er en seier både for barnet de følger opp, men også for andre barn i lignende situasjon.
Merete og Margrethe jobber som henholdsvis fysio -og ergoterapeut for barn og unge i Trondheim kommune. De har lang erfaring med å jobbe med barn med ulike funksjonsnedsettelser, men fikk likevel bryne seg godt på denne spesielle saken.
Gjennom de siste tre til fem årene har de hatt to saker knyttet til seng -søknad om reisesengen Safety sleeper tok fire og et halvt år å få gjennom, mens seng med høye grinder tok tre og et halvt år. Begge typene senger er det nå mulighet å få innvilget hos NAV, takket være god innsats fra barnets familie og gode hjelpere i Trondheim kommune.
Søknad om seng med høye grinder -en lang prosess
Saken om å få en seng med høye grinder startet tilbake i 2019. Terapeutene fulgte opp et barn med store vansker som hadde veldig urolige netter. De beskriver et barn som ikke klarer å finne ro, og som heller ikke kunne holde seg i sengen på egen hånd eller ivareta egen sikkerhet.
De vurderte at barnet hadde behov for en seng som skapte god innramming, da trygge rammer gir mer ro. I tillegg var sikkerhet viktig, da barnet utgjorde en risiko for seg selv i en vanlig seng. Det ble derfor søkt på spesialseng med høye grinder.
NAV avslo søknaden. Begrunnelsen var at en seng med høye grinder dekket et indirekte behov og ikke hadde direkte avhjelpsfunksjon. De la særlig vekt på at avhjelping av søvn, ivaretagelse av sikkerhet og at hun faller raskere til ro i en slik seng, var en indirekte avhjelping og dermed grunnlag for avslag.
Avslaget ble starten på en prosess som varte i tre og et halvt år. Søker klaget, og terapeutene bisto i utforming av klage. Mens klagen ble behandlet var det bare å vente. De fikk også avslag på klagen.
Neste skritt er da å sende klage til klageinstansen, og mer ventetid -heller ikke her fikk de medhold.
Det har vært et godt samarbeid med foreldrene- de har sendt vedlegg fra lege og beskrivelser av hvordan de opplever situasjonen rundt nattesøvn
Siste mulighet var trygderetten. NAV ønsket også saken prøvd, da de mente de fulgte instruks de hadde fått og at deres tolkning av lovverket var riktig.
Bistand fra jurist
Terapeutene fikk bistand fra jurist i kommunen til tolkning av lovverk og hvilke deler av lovverket som kunne brukes som begrunnelse. I og med at det har vært innskjerping av utlån av hjelpemidler i forhold til indirekte behov de siste årene, var også juristen veldig i tvil om utfallet.
Terapeutene opplever skillet i lovverket mellom direkte og indirekte avhjelping som veldig teoretisk, og det er vanskelig og koble dette til søkers reelle behov for et hjelpemiddel.
Terapeutene opplever skillet i lovverket mellom direkte og indirekte avhjelping som veldig teoretisk, og det er vanskelig og koble dette til søkers reelle behov for et hjelpemiddel. Både NAV hjelpemiddelsentral og Klageinstansen brukte en tidligere kjennelse fra Trygderetten som presedens for avslaget, og terapeutene opplevde at denne ikke var sammenlignbar med søkers situasjon. Vedtaket fra Trygderetten bekreftet terapeutenes vurdering.
Medhold i trygderetten
Trygderetten ga søker medhold.
« Det var veldig godt å lese trygderettens kjennelse, hvor vår faglige vurdering av jentas behov ble tatt til følge. Slik har vi ikke opplevd det tidligere i prosessen »
uttaler Merete.
For terapeutene oppleves det som frustrerende at en tolkning av lovverket gjør at barnet må vente så lenge på et viktig hjelpemiddel. Hvor viktig er da de faglige vurderingene når tolkningen blir stående som fasit for hva barnet får innvilget og ikke? Det oppleves som svært uheldig at man kun ser på lovverk og ikke på barnets reelle, individuelle behov.
Videre sier Margrethe:
« Mange tiltak i forhold til natt og søvn ble utprøvd og vurdert, men det var seng med høye grinder som ble det endelige tiltaket som ville fungere for barnet. Det ble vurdert nattevakt, medisinering, bevegelsessensor, madrass på gulvet, ombygging av soverom. Det var uaktuelt å gjøre rommet om til en lukket celle. Det hadde heller ikke hjulpet på utfordringene hun har på natt, og søvn hadde ikke blitt ivaretatt. Nå kan foreldrene ligge i senga ved behov, hun har en trygg seng hun har mulighet til å finne ro i uten å være en fare for seg selv »
Avslutningsvis sier terapeutene at de har lært mye i prosessen. Blant annet at de må være svært grundig i sine faglige begrunnelser for behov. Tross i dette, måtte saken gå helt til Trygderetten før deres begrunnelser ble tatt på alvor. Det har gått på bekostning av dette barnet i en tid som er viktig for barnets utvikling. Vedtaket fra trygderetten har satt presedens for hvordan lovverket skal tolkes i denne type saker - prosessen kommer derfor andre barn til gode.
Har du opplevd lignende i saker du følger opp -vi i redaksjonen hører gjerne fra deg!
