Intervju
Koordinatorrollen
I alt fokuset på barnekoordinator i det siste, er det viktig å se på den allerede eksisterende koordinatorrollen som vil uansett fortsette å være like aktuell for oss fysioterapeuter. Jeg har latt meg fascinere og imponere hvordan min tidligere arbeidsplass i Porsgrunn kommune har løst dette. Jeg hadde derfor en prat med min tidligere kollega Elise Fjellvik-Næss.
Hva slags stilling har du og hvor er du organisert i kommunen?
Jeg innehar stillingen som habiliteringskoordinator for barn og unge 0-20 år. Stillingen er en del av barneteamet fysio-ergo/tverrfaglig team som er organisert i Familiehelsetjenester i Porsgrunn kommune. Men jeg er også tilknyttet Koordinerende enhet på Tjenestekontoret og har tett samarbeid med andre aktuelle instanser som er knyttet til barn og unge. I arbeidsoppgavene mine ligger det at jeg skal ha oversikt over habiliteringsbehov for barn og unge i kommunen og over tjenestetilbud og rettigheter for brukergruppen. Å gi opplæring og veiledningsansvar for ansatte som innehar koordinatorrollen i kommunen er også sentralt, i tillegg til å være koordinator selv i enkelte brukersaker.
Koordinatorrollen har jo sammenheng med individuell plan. Er det mange som kun har en koordinator?
Det å ha koordinator veier ofte tyngre, og behovet for at noen holder i «den røde tråden» og har oversikt er ofte det som etterspørres.
Elise Fjellvik-Næss
Når en får innvilget helse- og omsorgstjenesten koordinator får en også innvilget individuell plan. Det vi ser er at mange ikke nødvendigvis ønsker seg dette. Det å ha koordinator veier ofte tyngre, og behovet for at noen holder i «den røde tråden» og har oversikt er ofte det som etterspørres.
Har dere noen løsning på hvordan individuell plan ikke blir bare et tomt dokument som ikke blir brukt?
I Porsgrunn kommune har vi utarbeidet en mal for individuell plan som alle som utøver tjenesten er opplært til å benytte. Denne ligger tilgjengelig i våre systemer. Denne kan enkelt tilpasses hver enkelt da vi ser at det kan variere mye. Målet er at planen benyttes som et dynamisk verktøy som er hyppig fremme og hvor alle som er en del av ansvarsgruppen bidrar inn. Men at koordinator sammen med bruker/pårørende skal drive dette arbeidet. Målet er ikke at den skal nødvendigvis være så stor og omfattende, men at den inneholder det som er aktuelt og ikke minst at den er oppdatert. Derfor har vi også valgt at referat fra ansvarsgruppemøtene føres inn i denne. Dette tror vi gjør at den benyttes i langt større grad, noe også tilbakemeldingene vi har fått viser.
I frykt for at koordinatorrollen blir for omfattende, spesielt i store saker, har du noen tanker om hvordan rollen kan utøves?
Forventningsavklaring, forventningsavklaring, forventningsavklaring. Dette kan jeg ikke få presisert nok, og viktigheten av å gjøre dette fra starten av som koordinator. Hva forventer bruker og pårørende av koordinator og hva ligger i koordinators oppgaver. Jeg er klar over at det siste kan være utfordrende i mange sammenhenger, at vi som utøvende tjenestepersonell ønsker å strekke oss langt for de vi er i møte med. Vil også trekke frem det å bruke kolleger for drøftinger/sparringspartner når er har behov for det. Vi blir aldri utlært og det er mye erfaring og kunnskap som gjerne er rett i nærheten av deg.
Er det noen feller en bør unngå å gå i? Eller noe en bør passe på å ikke gjøre?
Ofte så får vi tilbakemelding på at det kan være utfordrende for tjenesteutøver og skulle ha på seg «to hatter» og både være koordinator i tillegg til utøvende fagperson. Koordinatorrollen bør være nøytral og en kan se på den som en tilretteleggerfunksjon og viktigheten av å ha oversikt. I tillegg kan tjenesten også bidra til nødvendig pårørendestøtte og veiledning. Det betyr at en ikke skal gå inn i arbeidet til andre fagprofesjoner, men heller tydeliggjøre ansvarsfordelingen og drive arbeidet fremover.
Så det å ta et skritt tilbake å tenke «hvem er dette møtet for» og «hva skal tas opp nå» så kanskje ikke det er nødvendig at «alle» er med hver gang. Og at det er viktig å vite noe om hvordan bruker og pårørende opplever møtene.
Elise Fjellvik-Næss
Jeg vil også trekke frem viktigheten av å forberede ansvarsgruppemøtene godt med en tydelig agenda. Min hjertesak er kanskje også det og ikke tenke så stort på det. Og med det mener jeg å gå igjennom agenda på forhånd med bruker og evt. pårørende. Og på bakgrunn av hva som skal tas opp vurder nøye hvem som skal delta på ansvarsgruppemøtene. Vi har ofte en god tanke at det er fint at alle aktuelle instanser som er en del av ansvarsgruppen kan komme på møtene. Dette kan ofte resultere i at det blir veldig mange rundt bordet og mye informasjon å ta inn. Så det å ta et skritt tilbake å tenke «hvem er dette møtet for» og «hva skal tas opp nå» så kanskje ikke det er nødvendig at «alle» er med hver gang. Og at det er viktig å vite noe om hvordan bruker og pårørende opplever møtene.
Har dere fått til noe bra i Porsgrunn som du har lyst til å trekke frem?
I Porsgrunn har vi de siste årene styrket samarbeidet mellom helse og oppvekst sektoren. Dette har resultert i at oppvekst og særlig avdelinger som tilbyr tilrettelagt opplæring også er koordinatorer. Dette gjør at vi har flere å spille på når vi skal tildele, samt at vi opplever å ha et fellesskap rundt dette. Koordinator og individuell plan er en tjeneste kommunen er pliktig til å tilby innbyggerne sine og da er det også viktig at det vi spiller hverandre gode, og at vi deler på oppgaven. Og at fokuset snus fra at det er en må-oppgave til at det er en oppgave som både er givende, utfordrende og spennenende.
I tillegg holder vi jevnlig kurs for koordinatorer og det er lav terskel for å ta kontakt med koordinerende enhet hvis en har behov for opplæring, veiledning eller trenger støtte inn i arbeidet.
Jeg er stolt over alle gode kollegaer i kommunen som arbeider for at innbyggerne i kommunen skal få sine tjenester koordinert på en helhetlig og forsvarlig måte.
