Organisering av barnefysioterapi i kommune-Norge

Hvordan kommunene velger å løse organiseringen av sine tjenester er ofte avhengig av flere faktorer. Folketall og geografi spiller en betydelig rolle. Store kommuner kan organisere fagpersoner i større enheter og utvikle større fagmiljøer, mens små kommuner må kanskje ha generalister og være multikunstnere?

Etter kommunereformen 2017-2020 der mange kommuner slo seg sammen i 2020 har antall kommuner i Norge blitt redusert fra 428 til 356. SSB beregner kommunestørrelser slik:

• Små: Kommuner med 0-4999 innbyggere

• Mellomstore: Kommuner med 5 000-19 999 innbyggere

• Store: Kommuner med minst 20 000 innbyggere

Fire barnefysioterapeuter fra fire svært ulike kommuner som jeg har vært i kontakt med forteller om hvordan deres organisering er og hva som kan være fordeler og ulemper ved måten de er organisert på.

Stine Øvsthus i Ulvik Kommune (Liten kommune-1165 innbyggere)

Kommunen innerst i Hardangerfjorden har to fysioterapeutar i 100% stilling. Fysioterapiavdelinga er organisert direkte under kommunalsjef for helse og omsorg. Me har eit nært samarbeid, sjølv om nokre av ansvarsområda er fordelt imellom oss. Ein av mine hovudoppgåver er arbeid med barn og unge. Eg har eit tett samarbeid med helsestasjonen, barnehagen og skulen.

I ein liten kommune som Ulvik er avstanden imellom leiarar, kommunalsjefar og fagarbeidarane mindre enn i ein stor kommune, ofte sitter me i den same gangen. Dette gjev nok betre rom for kommunikasjon og då ofte enklare med ein dagleg dialog, informasjonsflyt og synlegging av arbeidet som blir gjort både oppover og nedover i systemet.

Me gler oss alltid til å arbeide der barn og unge har sin kvardag. Når fysioterapeuten kjem på besøk på både på skulen, i barnehagen og på helsestasjonen opplev eg alltid at alle er positive til samarbeid. Eg opplever det som viktig å samarbeide om felles mål, ha ein god og open kommunikasjon og ha synlege fysioterapeutar. Det fører til eit tettare samarbeid som eg meinar betrar den kommunale helsetenesta.

I prosessen med å opparbeide det kommunale tilbodet til barn og unge, kjenner eg kor viktig det er med ein leiar som gjev rom til fagpersonane. Det å ha nok rom til å få utøve sitt fagfelt best mogleg, her både med tida det tar å utføre ei god og stabil teneste, men også for vidare utvikling.

Eit viktig moment for oss er at tenestene me utøver ikkje skal væra personavhengig. Som i alle kommunar har me sjukemeldingar og folk skiftar jobb. Det er færre personar å fordele arbeidsoppgåvene på. Difor arbeider me ut ifrå at dei tiltaka som fungerer skal inn i eit felles årshjul.

Ein liten kommune betyr ikkje nødvendigvis mindre arbeidsoppgåver. Me har dei same administrative oppgåvene som større kommunar. Me må også kunne ta imot same type pasientar som alle andre. Reiseavstanden til spesialisthelsetenesta er lengre. Dette gjer at kvardagen til fysioterapeuten er veldig variert og at det nære tverrfaglege samarbeidet ikkje berre er ønska, men heilt nødvendig.

Cecilie Bjørke i Kvinnherad kommune (Mellomstor kommune-13 000 innbyggjarar)

I Kvinnherad kommune er fysioterapitenestene til barn og unge organisert og samlokalisert med ergo- og fysioterapitenesta. Dei andre tenestene til barn og unge er organisert under eining barn og familie. Eininga Barn og familie samarbeidar og koordinerar mange tiltak til barn og unge, og er samlokalisert (helsestasjon, PPT, barnevern og ulike tiltak og ressursar til barn og unge).

Ein av fordelane ved å vera organisert i avdeling for ergo- og fysioterapi er å ha eit større fagmiljø lokalt, og stimulere til fagleg oppdatering. Ved denne organiseringa vil ein til ei kvar tid kunne vurdere og prioritere tenestene der det er størst behov ut frå funksjonsutfordringar, uavhengig av om det er tiltak til barn, unge, vaksne eller eldre. Som terapeutar synest vi dette er positivt for å kunne gi god kvalitet på teneste vi kan bidra med som fagpersonar, og halde på den faglege identiteten vår.

Ei utfordring ved denne organiseringa er at det førebyggjande arbeidet for barn og unge kan prioriterast ned, om det er ikkje er tydleg definert tid til det. Det kan og vera vanskeleg å gjere fagkompetansen vår godt nok kjent for alle samarbeidspartane, då det ofte er andre faggrupper som definerer kva tid det er hensiktsmessig at våre tenester vert involvert. Her har vi ein viktig jobb som terapeutar med å synleggjere og formidle kva vi kan tilby, og i kva pasientforløp vi kan bidra inn i. Informasjon og kompetansedeling internt i organisasjon, samt det å etablere system som skapar tettare samarbeid opplever vi som utfordrande å få til på tvers av einingar og sektorar.

I kvardagen opplever vi ulike fysiske lokal og mangel på uformelle møteplassar som ein av dei største utfordringane. Felles møtepunkt er viktig for å bli betre kjent og gjere det tverrfaglege samarbeidet lettare. Noko av dette prøver vi å løyse med etablerte/ faste avtalar. Barnefysioterapeut har mellom anna fast dag/ tid på helsestasjonen kvar veke der helsesjukepleiar set opp avtalar.

Katrine Lyngstad Smørsgård i Porsgrunn kommune (Stor kommune- 36 000 innbyggere)

Barnefysioterapien i Porsgrunn kommune er organisert under kommunalsjefområdet Helse og omsorg, og videre i virksomhet Familiehelsetjenester. I Familiehelsetjenester er det ca 60 ansatte, og virksomheten er delt i 3 avdelinger med hver sin avdelingsleder og består av helsestasjonen 0 – 5 år, jordmor- og svangerskapsoppfølging, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, psykisk helsetjeneste til barn, unge og familier, flyktningehelsetjenesten, smittevern og vaksinasjon og habiliteringskoordinator. Barneteamet Fysio/ergo gir tjenester til aldersgruppen 0 – 18 år, og består av 1,8 årsverk ergoterapi og 4 årsverk fysioterapi hvorav 1 årsverk har kombinert stilling som avdelingsleder og utøvende fysioterapeut. Vi er også lokalisert i samme bygg som resten av virksomheten, så vi er tett på hverandre i det daglige.

Å være organisert sammen med de andre faggruppene i helse som jobber med barn i kommunen bidrar til at forholdene ligger godt til rette for at vi enkelt kan oppsøke hverandre, og på den måten få til et tverrfaglig samarbeid og rask informasjonsutveksling oss imellom. På en annen side, kan vi fort bli en liten (og kanskje ikke så synlig) gruppe sammenlignet med den store gruppen helsesykepleierne og sykepleiere, som vi er organisert sammen med. Det er derfor viktig å hele tiden jobbe aktivt for å synliggjøre den enkelte ergo- eller fysioterapeut og tjenestene vi leverer, både internt i virksomheten og utad i kommunen. En stor del av arbeidet vi gjør foregår ute på skoler og i barnehager, og de ansatte der er organisert i kommunalsjefområde Oppvekst – sammen med PPT og Barnevernstjenesten. Vi opplever at veien kan være noe lengre for å etablere et godt samarbeid her, og noe av grunnen kan være at vi nettopp er organisert ulike steder med ulikt fokus når det gjelder planverk, ledelse og økonomistyring.

Elisabeth Vågen Bø i Stavanger kommune (Stor kommune- 144 000 innbyggere)

Storkommunen i denne sammenhengen er Stavanger kommune, der fysio- og ergoterapitjenesten er organisert under Helse og velferd, som en felles virksomhet med egen virksomhetsleder. Virksomheten består av en stabsavdeling, en avdeling for voksne og eldre, og en avdeling for barn og unge. De to avdelingene har hver sin avdelingsleder. De aller fleste fysio- og ergoterapeuter i kommunen har kontorplassen sin i samme bygg i Hillevåg bydel, nær Stavanger sentrum. Da Stavanger kommune nylig ble utvidet etter sammenslåing med nabokommuner, førte det til at noen fysio- og ergoterapeuter av praktiske og geografiske årsaker har kontor andre steder i kommunen.

Avdeling barn og unge i Fysio- og ergoterapitjenesten er nesten de eneste som jobber med barn i Helse og velferd. De fleste av våre naturlige samarbeidspartnere som helsestasjoner, skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet, barnehager og skoler er organisert under Oppvekst og utdanning. Dette kan føre til noen utfordringer i samarbeidet. Vi opplever at vi kan bli glemt og at det kan være vanskelig å ivareta flyten gjennom ulike samarbeidsfora. Fordelen ved at alle fysioterapeuter i kommunen er organisert i én virksomhet, er blant annet vårt store fagmiljø som blir styrket av at vi holder sammen. Vi har også en egen fagutvikler som bidrar til at vi holder oss faglig oppdatert.

Har du innspill til hvordan organisering påvirker din mulighet til faglig utvikling eller tverrfaglig samarbeid - vi i redaksjonen hører gjerne fra deg.