Skoliose -hva er det?

Om skoliose

Skoliose er definert som en kurvatur i columna på over 10 grader. Det finnes ulike typer skoliose, vi deler inn i disse hovedgruppene; idiopatisk skoliose, nevromuskulær skoliose, syndromskoliose og kongenitt skoliose. Inndeling etter alder for debut av deformiteten er også vanlig.

Idiopatisk skoliose er skoliose som oppstår uten kjent årsak, hos ellers friske barn og ungdommer. Dette er den største gruppen, og utgjør ca. 85% av alle tilfelle med skoliose. Avhengig av når skjevheten oppstår, har tilstanden ulike fornavn:

Infantil – under 3 år

Juvenil – 3-10 år

Adolescent – over 10 år

Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter. Idiopatisk skoliose gir vanligvis ingen symptomer, og blir veldig ofte oppdaget ved en tilfeldighet av foreldre. Man ser gjerne ulik skulderhøyde, fremtredende ribbein eller gibbus. Noen få rapporterer om ryggsmerter, sterke smerter er uvanlig.

Nevromuskulær skoliose oppstår som følge av underliggende muskulær og eller nevrologisk sykdom, mange har også affeksjon av andre organsystemer. Skoliosen oppstår gjerne i ung alder, og kan utvikle seg videre etter ferdig vekst. Kurvene er gjerne store og rigide, som igjen fører til bekkenskjevhet, og ubalanse sagittalt/koronalt. Pasientene er i de fleste tilfellene rullestolbruker. Avhengig av skoliosens utvikling, kan den påvirke utvikling av lungene og gi utfordringer med pust.

Grunnet sammensatte problemstillinger er behandling av nevromuskulære skolioser individuelt tilpasset, og utføres av mange ulike faggrupper hvor habiliteringstjenesten/koordinator i kommunen styrer samarbeidet. Tilpasning av rullestol og eventuelt andre hjelpemidler. Korsett kan brukes for å bedre balanse og forbedre arbeidsøkonomien, men har liten innvirkning på utvikling av kurven.

Barneskoliose (early onset skoliose) er skoliose som oppstår før 10 års alder, uansett årsak. Seksjon for ryggdeformiteter på OUS, Rikshospitalet har Nasjonal behandlingstjeneste for denne pasientgruppen. Stor deformiteter i ryggen kan påvirke utviklingen av både hjerte, lunger og brystkassen.

Henvise når og hvor?

Alle barn under 10 år med oppdaget skoliose skal henvises til Rikshospitalet da de har Nasjonal behandlingstjeneste for denne pasientgruppen. Barn og ungdom over 10 år som fortsatt er i vekst med kurve målt til 20 grader eller mer bør henvises til nærmeste sykehus som behandler skoliose, St Olavs hospital, Haukeland sykehus eller Rikshospitalet.

Behandling av skoliose

Observasjon

Hvilke tiltak som iverksettes avhenger av type skoliose, størrelsen, utvikling av kurven og gjenværende vekst. Oppfølging gjøres i mange tilfeller ved kun observasjon. Pasienten kommer til jevnlige kontroller hvor det tas røntgen av ryggen for å følge med på kurvens utvikling.

Korsett

Korsett er en korrigerende ryggortose som brukes på kroppen etter anbefaling av ortoped og ortopediingeniør. Målet med korsettbehandling er å stoppe eller til og med redusere kurveprogresjon i puberteten. I tillegg kan behandlingen bidra til å forebygge og behandle respiratorisk dysfunksjon, smerter og forbedre estetikk gjennom holdningskorreksjon for de med skoliose(Negrini et al., 2006).

Det blir tatt røntgen av håndskjelettet for å estimere veksten av barnet med Sanders skala (0-8), der korsettbehandling blir satt i gang ved skala på mellom 0-3 og med idiopatisk skoliose over 25°(Richards, Bernstein, D’Amato, & Thompson, 2005; Sanders et al., 2008).

Sophies Minde Ortopedi i samarbeid med Rikshospitalet i Oslo tilbyr ulike typer korsetter, inkludert:

• Providence Nattkorsett: minimum 8 timer om natten, kun kurver under 35°

• Boston korsett: 23-20 timer i døgnet

• Bodyjacket: (laget på gips eller scan) 23-20 timer i døgnet (brukes også til nevromuskulære)

Korsettet brukes vanligvis til skjelettmodning (Sanders 7 av 8) og brukerne følges opp etter ett år, etter seponering av korsett på Rikshospitalet.

Operasjon

Operasjon vil være nødvendig ved utvikling av stor skjevhet i ryggen, for å forhindre at kurven utvikler seg ytterligere. I narkose opereres pasienten med bakre tilgang, hvor man fikserer ryggsøylen med skruer og stag. Hvis man må operere barn som fortsatt er i vekst kan man bruke vekststaver for å kontrollere skoliosen, samtidig som man lar ryggen og brystkassen få vokse ferdig. Etter operasjon er det fri mobilisering, det vil si at pasienten kan bevege seg fritt. Fysioterapibehandlingen består av tidlig mobilisering og normalisering av lungefunksjon, samt informasjon til pasient og pårørende om aktivitet og anbefalt videre forløp. Pasienter med idiopatisk skoliose blir på sykehuset i ca. 2-4 dager etter operasjon, de med nevromuskulære skoliose i ca. 5-7 dager. De fleste pasientene reiser rett hjem, noen få overflyttes til lokalsykehus før de reiser hjem. I tilfeller der pasienten har oppfølgning av lokal fysioterapeut, tar vi kontakt for å formidle informasjon om sykehusoppholdet og anbefalt videre oppfølging.

De første 6 månedene skal pasienten unngå kontaktidrett, det vil si aktiviteter med risiko for slag, harde støt og forserte bevegelser av ryggen. Svømming er tillatt så fort såret er grodd (ca. 2-3 uker). Jogging er tillatt etter 6 uker hos de som opereres for idiopatisk skoliose. Alle pasientene kommer til kontroll 3, 6 og 12 måneder etter operasjon.

I juni 2016 innførte Rikshospitalet en tverrfaglig protokoll for oppfølgning av pasienter som opereres for idiopatisk skoliose. Protokollen inneholder standardisert regime for pre og postoperativ oppfølging, dvs medisiner, ernæring, definerte “milepæler” for mobilisering. Etter innføring av denne protokollen har vi kunne dokumentere kortere sykehusinnleggelse, at liggetiden på sykehus ble redusert med 2 dager.

I 2017 publiserte kollegaer ved Rikshospitalet en kunnskapsbasert fagprosedyre, for pre- og postoperativ fysioterapi etter kirurgisk behandling av idiopatisk skoliose. Det ble gjort systematiske søk i litteraturen, og behandlingsprotokoll fra Rikshospitalet, Haukeland sykehus og St Olavs hospital ble evaluert og sammenlignet. Prosedyren støttet eksisterende praksis, som vektlegger god preoperativ informasjon, tidlig mobilisering og innlæring av dyp basal pust for å forebygge lungekomplikasjoner. Fagprosedyren ligger på Helsebiblioteket.no.

Trening og fysisk aktivitet

Barn og unge med skoliose er anbefalt å delta i idrett, lek og aktiviteter. Forskningen på feltet viser at personer med skoliose som trener regelmessig, opplever høyere selvtillit, bedre psykisk helse og økt selvbilde(Fällström, Cochran, & Nachemson, 1986; Liljenqvist, Witt, Bullmann, Steinbeck, & Völker, 2006). Derfor anbefales barn og unge med skoliose fysisk aktivitet, spesielt siden deltakelsen ikke ser ut til å påvirke forekomsten eller graden av skoliose(Kenanidis, Potoupnis, Papavasiliou, Sayegh, & Kapetanos, 2008). Likevel er det viktig å understreke at idrettsaktiviteter og skoliose-spesifikk trening har ulike mål. Mens skoliose-spesifikk trening er rettet mot å behandle skoliose-deformiteten, holdningskontroll og funksjonshemninger, er idrett og aktivitet generelt relatert til velvære, trening og fysisk form.

Skoliose-spesifikk trening

Skoliose-spesifikk trening en samlebetegnelse for flere metoder der det blir gjennomført holdningskorrigerende øvelser for behandling av idiopatisk skoliose. Et skoliose-spesifikt opplegg består vanligvis av øvelser i korrigert holdning (3D korreksjon), trening i hverdagsaktiviteter (ADL) og informasjonsarbeid overfor pasient og familie.

Flere studier har vist at skoliose-spesifikke øvelser kan ha en positiv effekt på å unngå progresjon eller redusere kurven(Weiss et al., 2006). Andre har rapportert om bedre pustefunksjon, økt fleksibilitet, mindre smerter, bedre selvbilde og bedre holdning(Negrini et al., 2012). Det er imidlertid behov for mer forskning på feltet og nyere studier med bedre kvalitet.

Skoliose-spesifikk trening i kombinasjon med korsett

Sophies Minde Ortopedi kombinerer korsettbehandlingen med skoliose-spesifikke treningsøvelser gitt av fysioterapeut, som eneste behandlingssted i Norge. Et slikt kombinert behandlingsopplegg har dokumentert å ha effekt på reduksjon av kurven, økt muskulær utholdenhet, smerte og selvbilde for barn og unge i vekst(Negrini, Grivas, Kotwicki, Rigo, & Zaina, 2009; Schreiber et al., 2014).

Intensiteten og treningsopplegget er individuelt tilpasset ut i fra alder, vekst, antall grader og evne. De med juvenile skoliose får et mindre intensivt program, der øvelsene er forenklet i form av lek og aktiviteter. Ungdommer i vekst med skoliose anbefales å gå gjennom en mer intensiv periode med tilpassede øvelser. Man oppfordres også til å fortsette med fysisk aktivitet og idrett i tillegg til skoliosebehandlingen.

Korsettklinikken og tverrfaglig samarbeid

I februar 2019 startet vi opp med en tverrfaglig korsettklinikk for barn og unge med skoliose under korsettbehandling ved Rikshospitalet. Målet med korsettklinikken er både et standardisert og spesialtilpasset forløp med tett oppfølging i tverrfaglig team. Her kommer korsettbrukeren til et team bestående av ortoped og fysioterapeut fra Rikshospitalet og ortopediingeniør og fysioterapeut fra Sophies Minde Ortopedi.

Brukeren som kommer til korsettklinikk har enten fått nytt korsett (korsettkontroll) eller kommer til 6-måneders kontroll (skoliosekontroll). Ved nytt korsett tas det røntgen av ryggen med stramt korsett, mens ved 6-måneders kontroll tas røntgen uten korsett der brukeren har sovet uten korsettet natten før konsultasjonen. Barnets høyde og vekt blir også målt og det blir tatt røntgen av håndskjelett (Sanders scala) i de tilfellene teamet ønsker å undersøke gjenværende vekst og skjelettmodning for å estimere seponering av korsettet.

Ved konsultasjonen vurderer ortopeden, i samråd med teamet, røntgenbildene av rygg og håndskjelett, måler skoliosevinkelen (Cobbs vinkel), barnets holdning og bevegelighet. Ortopediingeniør gjør endringer på korsettet der og da, eller bestiller ny time hos Sophies Minde Ortopedi for endringer som krever tid. Fysioterapeutene oppfordrer, motiverer og følger opp til fysisk aktivitet, i tillegg til å svare på spørsmål om trening og aktivitet i forhold til korsettbruken. Fysioterapeutene lager også individuelt tilpasset treningsprogram og hjelper til med å finne tilbud og oppfølging i kommunen ved behov.

Tilbakemeldingene fra barn, unge og pårørende har vært meget positive så langt.

Det har vært etterspurt retningslinjer for oppfølgning av skoliose kommunalt, og dette er under arbeid.

Referanser

Fällström, K., Cochran, T., & Nachemson, A. (1986). Long-term effects on personality development in patients with adolescent idiopathic scoliosis. Influence of type of treatment. Spine, 11(7), 756-758.

Kenanidis, E., Potoupnis, M. E., Papavasiliou, K. A., Sayegh, F. E., & Kapetanos, G. A. (2008). Adolescent idiopathic scoliosis and exercising: is there truly a liaison? Spine, 33(20), 2160-2165.

Liljenqvist, U., Witt, K.-A., Bullmann, V., Steinbeck, J., & Völker, K. (2006). Empfehlungen zur Sportausübung bei Patienten mit idiopathischer Skoliose. Sportverletzung· Sportschaden, 20(01), 36-42.

Negrini, S., Aulisa, A. G., Aulisa, L., Circo, A. B., De Mauroy, J. C., Durmala, J., . . . Maruyama, T. (2012). 2011 SOSORT guidelines: orthopaedic and rehabilitation treatment of idiopathic scoliosis during growth. Scoliosis, 7(1), 3.

Negrini, S., Grivas, T. B., Kotwicki, T., Maruyama, T., Rigo, M., & Weiss, H. R. (2006). Why do we treat adolescent idiopathic scoliosis? What we want to obtain and to avoid for our patients. SOSORT 2005 Consensus paper. Scoliosis, 1(1), 4.

Negrini, S., Grivas, T. B., Kotwicki, T., Rigo, M., & Zaina, F. (2009). Guidelines on" Standards of management of idiopathic scoliosis with corrective braces in everyday clinics and in clinical research": SOSORT Consensus 2008. Scoliosis, 4(1), 2.

Richards, B. S., Bernstein, R. M., D’Amato, C. R., & Thompson, G. H. (2005). Standardization of criteria for adolescent idiopathic scoliosis brace studies: SRS Committee on Bracing and Nonoperative Management. Spine, 30(18), 2068-2075.

Sanders, J. O., Khoury, J. G., Kishan, S., Browne, R. H., Mooney III, J. F., Arnold, K. D., . . . Finegold, D. N. (2008). Predicting scoliosis progression from skeletal maturity: a simplified classification during adolescence. JBJS, 90(3), 540-553.

Schreiber, S., Parent, E. C., Hedden, D. M., Moreau, M., Hill, D., & Lou, E. (2014). Effect of Schroth exercises on curve characteristics and clinical outcomes in adolescent idiopathic scoliosis: protocol for a multicentre randomised controlled trial. Journal of Physiotherapy, 60(4), 234.

Weiss, H.-R., Negrini, S., Hawes, M. C., Rigo, M., Kotwicki, T., Grivas, T. B., & Maruyama, T. (2006). Physical exercises in the treatment of idiopathic scoliosis at risk of brace treatment–SOSORT consensus paper 2005. Scoliosis, 1(1), 6.