Skoliosescreening i forbindelse med 8 trinnsamtale med helsesykepleier – til nytte eller besvær?
De nasjonale retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten ble oppdatert i november 2019. Denne faglige oppdateringen inneholdt et avsnitt om kartlegging av asymmetri for å avdekke skoliose blant elever. I retningslinjene står det at «i forbindelse med veiing og måling bør det utføres en stående holdningsundersøkelse av ungdommen for å se etter eventuelle funn som gir mistanke som skoliose».
De nasjonale retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten ble oppdatert i november 2019. Denne faglige oppdateringen inneholdt et avsnitt om kartlegging av asymmetri for å avdekke skoliose blant elever. I retningslinjene står det at «i forbindelse med veiing og måling bør det utføres en stående holdningsundersøkelse av ungdommen for å se etter eventuelle funn som gir mistanke som skoliose». Begrepet screening blir ikke brukt i retningslinjen, men når screening defineres som en «systematisk masseundersøkelse av en gruppe friske mennesker for å tidlig oppdage sykdom eller forstadier til sykdom», kan man vurdere om man like gjerne kan kalle det en screening i dette tilfellet også. Hensikten er jo nettopp det å masseundersøke alle friske ungdommer i 8.trinn for å avdekke eventuelle avvik/sykdom i columna i tidlig stadium.
Flere barnefysioterapeuter vi har vært i kontakt med har stilt seg kritisk til denne screeningen, og mener at den er bortkastet – og i ytterste konsekvens skaper både unødig bekymring og bruk av ressurser i helsevesenet. Så hva er begrunnelsen for at helsedirektoratet ønsker å gjennomføre en slik screening av alle 8.trinnselevene, plager eller ei, for å avdekke skoliose?
I 2015 skrev Fysioterapeuten en artikkel om skoliosecreening, hvor ortoped Raphael Adobor hevdet at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å screene jenter mellom 10 og 12 år for skoliose. I hans avhandling undersøkte han og hans medarbeidere effekten av screening, og konkluderte med at man unngikk store kostnader på kirurgisk behandling dersom man tidlig avdekket skoliose og kunne bruke korsettbehandling i stedet. Adobor sammenlignet behandlingen av skoliosepasienter i to ulike perioder, og så at i de periodene man screenet og kunne starte tidlig intervensjon med korsett, var det færre kirurgiske operasjoner og dermed lavere kostnad på skoliosebehandlingen. Kanskje er det dette argumentet som ligger til grunn for gjeninnføringen av skoliosescreeningen i de nasjonale retningslinjene?
I praksis
Ålesund kommune har prosjektet Bevegelsesglede og Mestring der to fysioterapeuter er ansatt for å utvikle et fysioterapeuttilbud i den tverrfaglige tilnærmingen på ungdomsskoler.
Det var først i fjor høst at helsesykepleierne i Ålesund iverksatte de nye retningslinjene og startet opp med denne skoliosescreeningen. Helsesykepleierne har involvert oss fysioterapeutene før iverksetting av gjennomføringen av undersøkelsen.
Erfaringene går på at det skal være veldig enkelt å avdekke avvik i columna. Og ifølge retningslinjen skal elever med funn eller mistanke om funn henvises videre til fastlege, som igjen må vurdere henvisning videre til røntgen og spesialisthelsetjenesten. Men; har helsesykepleierne nok kunnskap til å gjøre en undersøkelse, og ved eventuelle funn kunne avgjøre om det avviket/asymmetrien er innenfor normalen eller ikke? En skjevhet opp til 10 grader krumning anses som en normal asymmetri, og skal ikke anses som et funn. Kan en forvente at vi skal kunne vurdere over og under 10 grader med det blotte øyet?
Praksisen i Ålesund har vært at helsesykepleier konfererer med fysioterapeut på skolen dersom de ser eller er usikre på om de ser avvik under holdningsundersøkelsen de utfører i forbindelse med 8.trinnssamtalen. Både fysioterapeut og helsesykepleier har en formening om at fysioterapeuten har mer erfaring med å utføre en grundigere undersøkelse, og det har derfor vært slik at fysioterapeuten gjør en ny og grundigere undersøkelse av de elevene helsesykepleier mistenker funn hos. Vår erfaring er at dette har både positive og negative effekter. Det positive er at vi sitter med mer kompetanse på en slik undersøkelse, men vår faglige rolle kan også skape mer bekymring og uro for eleven som har blitt «sendt videre» til ny undersøkelse. For å unngå bekymring og usikkerhet er det svært viktig at man tenker over hva man formidler, og er bevisst en forklarende og tryggende samtale med elevene. Det siste ungdommene våre trenger er unødvendige bekymringer.
Denne ryggundersøkelsen har blitt en slags felles «plattform» mellom helsesykepleierne og fysioterapeutene, og således bidratt til et godt samarbeid som vi har opplevd som svært positivt og nødvendig. Helsesykepleierne er lojale og grundige i sine retningslinjer, og henviser videre til oss som deretter må ta stilling til om det skal henvises enda et steg videre. Vi er spente på hvordan fastlegene i Ålesund opplever den økte forekomsten av ungdommer som kommer for vurdering av eventuell skoliose, og venter spent på svar fra kommuneoverlegen vi har henvendt spørsmål om nettopp det til. Oppleves skolehelsetjenestens screening som et unødig merarbeid i et allerede hardt presset helsevesen? Det er hvert fall ikke ønskelig.
Til tross for at Adebor viser til samfunnsøkonomisk lønnsomme funn ved å screene ungdommer, må man stille spørsmål ved merarbeidet det innebærer. Og det gjelder ikke bare ressurser blant alt helsepersonell som blir involvert, men også foreldrene, lærerne og ikke minst elevene som får et ansvar og en helsebekymring de kunne vært spart for.
Viktigheten av å normalisere
Selv om vi fysioterapeuter fortsatt har en vei å gå i og få en tydelig rolle i skolehelsetjenesten, ser vi helt klart at vårt bidrag og vår kunnskap trengs i skolen. En av våre viktigste oppgaver er å normalisere kroppslige ubehag og normale «avvik» hos elevene. Vi vet at stress har stor innvirkning på kroppslig ubehag og smerter, og at kroppslig ubehag også kan gi stress og bekymring. Vår viktige rolle blir derfor å hjelpe disse elevene med å normalisere og gi gode, forståelige forklaringsmodeller på disse mekanismene.
Referanser
