Tilsvar til artikkel om skoliosescreening

Tilsvaret fra Skoliosegruppa er mottatt av redaksjonen 23. februar, og delt med artikkelforfattere Neumann og Smogeli samme dag.

Det er med stor forundring vi i gruppeledelsen i Skoliosegruppa leser artikkelen «Skoliosescreening i forbindelse med 8 trinnsamtale med helsesykepleier – til nytte eller besvær? skrevet av Neumann og Smogeli og publisert i Tidsskrift for barne – og ungdomsfysioterapi 14.februar 2022.

Bakgrunnen for artikkelen er de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjonen – og skolehelsetjenesten fra 2019, hvor man har gjeninnført holdningsundersøkelse for å avdekke skoliose på et tidlig tidspunkt.

Artikkelforfatterne viser til Raphael Adobor, som i 2015 skrev en artikkel i Fysioterapeuten om skoliosescreening, der han hevdet at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å screene jenter mellom 10 og 12 år for skoliose. Neumann og Smogeli stiller seg bak dette standpunktet, noe vi også gjør. Det er i den videre lesningen av Neumann og Smogeli sin artikkel at det for oss blir problematisk.

Konsekvenser ved sen identifisering

Vi mener at konsekvensene for enkeltindividet, dersom skoliosen oppdages for sent, er så store at det ikke kan stilles spørsmålstegn ved holdningsundersøkelsen. Adobor (2015) viste gjennom sin doktorgradsavhandling at dobbelt så mange ble operert som korsettbehandlet etter at undersøkelsen ble fjernet på 90-tallet. Studier viser dessuten at konservativ behandling med korsett har svært bra effekt når den igangsettes på et tidlig tidspunkt hvor skoliosen ikke har blitt for stor. Dermed kan man unngå en stor ryggoperasjon (Weinstein, et al, 2013). Vi vet også at denne typen ryggoperasjon ikke bare kan gi komplikasjoner, som ved enhver annen operasjon, men ryggen blir mye stivere enn hos en person som ikke er skolioseoperert. Hvor stiv ryggen blir er avhengig av hvor mange ryggvirvler som må stives av og dette avhenger igjen av hvor stor skoliosekurven er. Dette betyr at dersom skoliosen oppdages for sent så mister individet ikke bare muligheten til å bremse skoliosen ved korsettbruk, men vil også måtte leve videre med en rygg som er avstivet. I tillegg til konsekvensene for den enkelte, er det også slik at operasjon er en mye dyrere behandlingsform enn korsettbehandling, så her er det også et samfunnsøkonomisk element.

I artikkelen til Neumann og Smogeli stilles det spørsmålstegn ved om helsesykepleierne har nok kunnskap til å gjøre en undersøkelse og om de ved eventuelle funn vil kunne avgjøre om avviket/asymmetrien er innenfor normalen eller ikke. De skriver videre at «en skjevhet opp til 10 grader krumning anses som en normal asymmetri, og skal ikke anses som et funn. Kan en forvente at vi skal kunne vurdere over og under 10 grader med det blotte øyet»? Vi mener at dette argumentet er å dreie fokus bort fra hva som menes med å avdekke skoliose tidlig.

Hva er en behandlingstrengende scoliose

Vi er helt enige med artikkelforfatterne at en skjevhet opp til 10 grader er å anse som en normal symmetri som ikke skal involvere fastlegen. Å avdekke skoliose tidlig handler om å avdekke de behandlingstrengende skoliosene. En behandlingstrengende skoliose har man først når den når en kurve på 20-25 grader, det er da man starter med korsettbehandling, ikke før.

Vår påstand er at en kurve på 20 grader vil helsesykepleierne, med litt opplæring, fint kunne avdekke.

Nå det gjelder det å oppta fastlegenes tid og det merarbeidet, som artikkelforfatterne trekker frem som bekymringsverdig, så mener vi at dersom skoliosen oppdages for sent så vil skoliosepasientene oppta mer av fastlegenes tid senere i livet. Vi vet at mange med moderate til store skolioser plages med smerter, at ryggskjevheten kan påvirke psykisk helse og i noen tilfelle gi lungeproblemer og for tidlig død (Bjørke & Van den Bergh, 2012. Adobor, 2015). Vi vet også at mange med moderate til store skolioser faller utenfor arbeidslivet og må leve på uførepensjon, med alt dette medfører av økonomiske og sosiale ulemper. Dette gir ikke bare store kostnader for den enkelte, men har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser som følger av at disse menneskene ikke kan være i arbeid.

Stress og uro ved holdningsundersøkelse

Artikkelforfatterne trekker også frem at en holdningsundersøkelse vil kunne skape bekymring og uro for elever som blir sendt til videre undersøkelse. De skriver «Vi vet at stress har stor innvirkning på kroppslig ubehag og smerter, og at kroppslig ubehag også kan gi stress og bekymring». Vi ønsker å belyse den bekymringen og det stresset som skapes ved at skoliosen oppdages så sent at den ikke kan behandles konservativt, men må opereres innen kort tid. Vi vet at i slike tilfeller opplever både ungdommen selv og foreldrene at de ikke har noe valg fordi skoliosen er så stor at operasjon er eneste utvei. Vi har møtt foreldre som har klandret seg selv for at de ikke oppdaget skoliosen slik at barnet kunne fått konservativ behandling før skoliosen var blitt for stor. Dette håper vi at vi i større grad kan unngå ved holdningsundersøkelsen.

Vi vet også at veiing og måling foregår samtidig som holdningsundersøkelsen. Mon tro om det å bøye seg ned å ta på tærne oppleves som mer belastende enn veiingen?

Vi mener artikkelforfatterne selv har svart på en del av problemstillingene som reises i artikkelen med følgende setning: «For å unngå bekymring og usikkerhet er det svært viktig at man tenker over hva man formidler, og er bevisst en forklarende og tryggende samtale med elevene». Vi mener at denne setningen oppsummerer godt hvordan man kan ta brodden av den usikkerhet ungdommen måtte oppleve ved en holdningsundersøkelse.

Når er det hensiktsmessig å gjennomføre holdningsundersøkelse

Vi mener at i stedet for å diskutere om man skal gjennomføre holdningsundersøkelser blant barn – og unge heller bør diskutere når det er mest hensiktsmessig å gjennomføre den. Vi vet at de fleste behandlingstrengende skoliosene oppdages i 10-12 årsalderen og hadde derfor gjerne sett at holdningsundersøkelsen ble gjennomført i 5. eller 6. klasse. Vårt ønsker er derfor at de ulike yrkesgruppene kan stå sammen om et felles opprop for å få gjeninnført holdningsundersøkelsen på ovennevnte trinn.

På vegne av Skoliosegruppa i Ryggforeningen

Olaug Jørgensen, Mette Fløystad Kvammen, Anniken Lorentzen, Mathilde Vea Iversen og Linn Lindmo Haug