- Alle barn bør få hjelp til å finne sin personlige trygge mestringsarena

Paul Joachim er seksjonsleder for Barneposten PBU på Haukeland Universitetssjukehus, og brenner for bevegelsesglede og mestring. Det har vært en stor økning av psykiske lidelser blant barn og unge, spesielt hos jenter og etter pandemien, som betyr at psykiatrien nå ikke er rustet for å ta imot så stor andel pasienter. Vi må tenke annerledes, og forebygging er veien å gå. Barn og unge med psykiske lidelser har vansker med å opprettholde anbefalingene for fysisk aktivitet, og er derfor utsatt for livsstilssykdommer, dårligere livskvalitet og forkortet levealder. Her har fysioterapeuter en viktig rolle.

Paul Joachim har selv erfaring som trener fra stupemiljøet, men er opptatt av den store variasjonen som finnes i ulike idretter - og at alle liker forskjellige ting. Han møter barn og unge med neuropsykiatriske diagnoser som ADHD, autisme og tourettes, og mange har oftere interesse for basal- og individuelle idretter som svømming, klatring, eller friidrett. Mange har mindre glede av idretter som stiller store krav til koordinasjon og lagspill. Kanskje burde vi oftere tenke «er dette rett idrett?», og at det viktigste er bare at totalandelen barn unge som er aktive ikke går ned.

I «Trygge Utøvere»-prosjektet er det utviklet en nettside som skal være en ressurs for å støtte økning av mestring, motivasjon, bevegelsesglede og trygghet i fysisk aktivitet for barn og unge med særskilte behov. Der finnes tilpasset informasjon til trenere og instruktører, til de som driver idrettslag, og til utøvere. Paul Joachim har vært med på å utvikle et verktøy som brukes i Energiteamet PBU (du kan lese mer her), der idrettene selv har skåret ut hvilke egenskaper som trengs for å mestre og trives i idretten og hva de gjør mest av på trening. Amerikansk fotball er en veldig fysisk lagsport der man må være komfortabel med kroppstaklinger, mens i klatring vektlegges andre egenskaper.

Gode råd i møte med barn og unge
Å ha ADHD, autisme eller andre neuropsykiatriske diagnoser kan innebære mange positive ressurser og egenskaper. De kan ha mye energi, kan være svært motorisk dyktige, være svært gode på å kopiere, evne til hyperkonsentrasjon, kan like spenning, og være gledesspredere og gode underholdere. Men en del barn og unge med eksempelvis autisme trenger hjelp til gode forutsetninger:

- Faste rammer og struktur.
- Forutsigbarhet og plan.
- Si navnet før instruksjon for å etablere kontakt og forberede.
- Minst mulig abstrakter, ordspill og ironi.
- Sammensatte øvelser må trenes som sammensatte øvelser.
- De trenger ofte manuell instruksjon, kan være dårlige til å visuelt kopiere.

Paul Joachim er ekstra opptatt av kontakten i møte med barn og unge med emosjonelle vansker. Han løfter frem viktigheten av verbal og non-verbal kommunikasjon, eget affeksjonsnivå, ansiktsuttrykk og trygghet. Det er viktig å ha med seg forskjellen på primære og sekundære følelser og «miscuing», eksempelvis når barna reagerer med sinne når de egentlig er lei seg. Han løfter også frem noen gode råd:

- Se barnet.
- Jobb for et trygt sosialt miljø.
- Ha fokus på mestring, og å redusere krav.
- Positive tilbakemeldinger (men ikke for urealistisk positive).
- Forutsigbarhet og planlegging.
- Hjelp med rolig igangsetting for de med manglende tiltakslyst.
- Forklar fysiske reaksjoner på aktivitet gjennom psykoedukasjon. Energiteamet har plakater som forklarer hva som skjer under fysisk aktivitet. Noen kan synes det er skummelt, ekkelt og ukjent når hjertet slår fort og hvordan det kjennes.

Hva er det viktigste du ville formidle med ditt innlegg, som du ønsker fysioterapeuter husker og tar med seg hjem?

- Alle barn bør få hjelp til å finne sin personlige trygge mestringsarena. Her har fysioterapeuter en unik posisjon til å forstå og formidle dette viktige budskapet. Barns hverdag er helt proppfull av ting de er «nødt» til å gjøre, så frivillige aktiviteter som tar utgangspunkt i barnets egne interesser uten forventninger eller krav fra andre er utrolig verdifulle. Det å hjelpe barnet å finne disse arenaene, gjøre dem trygge for barnet og evt. hjelpe med å tilrettelegge om det trengs (men først etter man har funnet hva som gir mest glede og ikke), er noe jeg håper at alle som jobber med barn og unge, og spesielt fysioterapeuter kan bidra til i stor grad. Mennesker er skap til bevegelse, så det finnes en «lystbetont bevegelse» for alle, men få liker alle typer bevegelser og aktivitet.

Hva kan den enkelte fysioterapeut gjøre for å bedre møte barn og unge med psykiske lidelser, eller for å forebygge?

- Alltid huske å «møte» primærfølelsen til barnet. Det er mye god behandling i eksponeringstrening. Det er også avgjørende for å kunne være i «flytsonen», men det kan være nifst. Det å være trygg både i møte med barn og foreldre (spesielt stemme, øyne og kroppsholdning) og fokusere på ressursene til barnet, minst like mye som utfordringene til barnet, vil gjøre en stor forskjell. Flere yrkesgrupper innen helse har alt for mye fokus på funksjonstap, utfordringer og diagnoser. Når det kommer til psykisk helse er det mye viktigere hva man kan gjøre, enn å finne ut alt man ikke kan gjøre. Her er fysioterapeuter jevnt over utrolig mye flinkere enn mange andre yrkesgrupper, og derfor bør denne kompetansen benyttes i alle nivåer av helsevesenet fra primærforebygging til palliativ behandling.

Hva bør man jobbe mot på systemnivå for å endre forutsetningene vi har i dag?

- For det første bør det være mer fysioterapiressurser inn i psykisk helse for barn og unge. Det bør også være mer fokus på fysisk aktivitet over lengre tid som en del av behandling av somatiske tilstander der det ikke bare holder med å få pasienten opp av sykehussengen. Husk at det tar lang tid å endre eller etablere vaner, slik at oppfølging i forhold til trygge mestringsarenaer (spesielt for dem som trenger en del tilrettelegging – fysisk, psykisk eller kombinert) er svært god ressursbruk da det forebygger en hel rekke sekundærtilstander som kan bli et minst like stort problem som det det var i kontakt med helsevesenet for i utgangspunktet.

- Fysioterapi må også mer inn i primærforebygging og bli en større del av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Her er det en del, men det er ikke nok ressurser. Forebygging er alltid billigst, og den eneste bærekraftige måten å drive med fremtidens helsetjenester.

Hva skulle du ønske var tema på neste års barnefysioterapikongress, som vi kunne trengt å prate, vite og høre mer om?

· Optimalisering av barnets mestringsarena
· Hvordan finne den?
· Hvordan samarbeide med frivillige organisasjoner for å tilrettelegge og informere?
· Hva er god fysisk og psykisk tilrettelegging og hvordan finner man ut av behovene?
· Hvordan kan skolen og kommunen bidra?
· Hvordan samarbeide med foreldre?
· Hvordan samarbeide med besteforeldre?
· Hvordan samarbeide med andre støttefunksjoner (støttekontakt, barnevern, fritidsklubb osv)?

- Ellers synes jeg det er veldig interessant med kommunikasjon og da spesielt nonverbalt og emosjonelt. Dette er i stor grad kroppens språk, og der fysioterapeuter har unike muligheter til å se og forstå der andre «trenger mer oversettelse». Dette går imidlertid veldig inn i psykomotorisk fysioterapi, så det kan dere mye om allerede.

Ressurser fra Paul Joachims innlegg:

1. Psykisk helse hos barn og unge. Temaside med forskningsfunn, informasjon og nyheter om barns psykiske helse. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykisk-helse-barn-unge/

2. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelserapporten. 2023. Folkehelseinstituttet.
https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/

3. De største utfordringene i tiden fremover. 2023. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding/folkehelse-gjennom-livslopet-barn-og-unge/de-storste-utfordringene-na-og-i-tiden-fremover

Andre ressurser:

4. Ungsinn. Elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse.
https://www.ungsinn.no/

5. Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse - oppdatering av hurtigoversikt. 2021. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2021/konsekvenser-av-covid-19-pandemien-for-barn-og-unges-liv-og-psykiske-helse/

6. Tilrettelegging og tiltak ved autisme. 2022. Statped. https://www.statped.no/autisme/autisme-tiltak-og--tilrettelegging/interessekartlegging/

7. Sosial glede hos barn med autismespekterforstyrrelser. En intervjuundersøkelse om foreldres opplevelse av situasjoner, der barn med autismespekterforstyrrelser har glede av å være sammen med andre. Masteroppgave i spesialpedagogikk. 2014. Tonje Valmestadrød. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40568/Valmestadrd-Masteroppgave.pdf?sequence=1